Utrop møter Rama Jama etter ti år

Jama var analfabet i hjemlandet sitt – nå starter hun bachelorgrad


Foto: Privat
Selv om Rama Jama var alenemor med fem barn tok hun grunnskolen via voksenopplæringen. Nå har hun kommet inn på bachelorgrad i sosialt arbeid på VID vitenskapelige høgskole i Oslo.

– Jeg får masse energi når jeg gir anerkjennelse til meg selv, og setter pris på de gode tingene jeg har rundt meg. Da kan jeg se at dagene mine blir lettere, forteller Jama til Utrop.

For snart ti år siden ble Rama Jama (39) intervjuet av Utrop. Da var drømmen å starte på høyere utdanning. 

I dag er hun titt og ofte i mediene, og er ikke redd for å heve stemmen – også på scenen. Den blivende sosionomen har også lidenskap for musikk. I 2022 ble hun oppdaget på den nyoppstartede festivalen, Somali Week Oslo.

Da ble hun håndplukket av veteranene hos Oslo World-festivalen for å opptre med den somaliske pop- og Tiktok-sensasjonen, Nimco Happy. Artisten med den fengende låta, Love You More Than My Life (Isii Nafta).

Flere kjenner henne kanskje fra TV2-programmet Vårt Lille Land, der hun i 2019 som alenemor til fem barn fortalte om hvordan hun gikk fra å ikke kunne lese eller skrive til å fullføre videregående skole på ett år.

Når Utrop tar kontakt, forteller hun om hva som driver henne.

–  Å gi seg er uforståelig, for det har vært så tøft å gå fra å være analfabet til å komme dit jeg er nå.

Ved siden av utdanningen, er Jama en engasjerende foredragsholder og jobber som tiltakskonsulent i NAV.

Når du ser tilbake på reisen din, hvordan føles det å være der du er nå?

– Jeg må bare innrømme at jeg er imponert over meg selv og den bratte veien jeg har gått for å komme dit jeg er nå, men allikevel har jeg ikke mistet lysten og viljestyrken til å fortsette, forteller Jama på telefon til Utrop.

Hun forteller videre om hvordan det er å komme til Norge uten et støtteapparat.

– Livet er ikke lett når du er en ung dame, bor i et land som Norge der alle har utdanning og foreldre rundt dem, så sitter du med fem barn og med hele ansvaret, samtidig som det koker i deg om hvordan du kan bli noe. Livet byr på utfordringer og hver gang du drømmer om at: «nå skal jeg starte på skolen», så stoppes du av noe som må prioriteres. Det er flere ting som har hendt på reisen min, men allikevel er jeg imponert over meg selv. 

Jeg har aldri gitt opp. Å gi seg er uforståelig, for det har vært så tøft å gå fra å være analfabet til å komme dit jeg er nå. Ved siden av dette har jeg barna mine, som går i gjennom sine utfordringer – det vet man når man har barn.

– Somaliere har gjort en vanvittig jobb, og har klart å knekke stigmaet som var i mediene den gangen

Da du ble intervjuet av Utrop for snart ti år siden, sa du at du ønsker å bryte stereotypiene nordmenn har om norsk-somaliere. Hvordan opplever du de stereotypiene i dag? 

– Det er typisk at man kan ha fordommer. Det går jo fremover, og det er utrolig mange somaliere som har gjort en vanvittig jobb med å knekke stigmaet som var i mediene den gangen, men det betyr ikke at stigmaet er over. Man kan ikke alltid fjerne folks fordommer, men man kan styrke seg selv og være stolt av den man er.

Fortell litt om drivkraften din. Hva motiverer deg til å heve stemmen, og ta plass?

Jeg tror jeg har en ganske god tone med egen kritiker, og det er der jeg får selvsikkerheten til å stå frem og si det jeg mener. Jeg er ikke opptatt av hva andre mener om meg, eller hva andre kan si. Det viktigste for meg er å stå for det jeg sier.

Drives av takknemlighet

– Jeg tror på Gud, så jeg takker Gud som ga meg denne styrken og helsen som gjorde at jeg kunne gjøre dette. Selvfølgelig takker jeg fantastiske Norge som har gitt meg de mulighetene som gjør at jeg kan utdanne meg til å være den jeg er. Det er ikke alle steder i verden du har de mulighetene som er her. Om jeg var i et annet land kan det hende jeg ikke hadde hatt disse mulighetene, og ikke klart å komme så langt, forteller hun.

– Jeg må også takke menneskene rundt meg som har støttet, stolt og trodd på meg, og stilt opp når jeg trenger det. De som ga meg en klem da jeg var lei meg og nede, og ikke minst venner og naboer som jeg kan telle til hundre.

– «It takes a village», ikke sant?

– Ja, sier hun og ler anerkjennende.

– Men jeg må si én ting. Ofte står det i avisene at «Rama klarte det», men jeg har strøket fem ganger på oppkjøring til førerkort, så dén drømmen er ikke oppfylt enda, sier hun lattermildt.

– Men du forsøkte i hvert fall fem ganger, det er ikke dårlig. Noen kunne gitt opp etter tre forsøk. Hvordan finner du motivasjon, og hvilke råd vil du gi til andre i samme situasjon?

Når du har levd et liv der du ikke har mange muligheter rundt deg, og kommer til et land der du ser at mulighetene er rundt deg – det er en av de tingene som motiverer. Min hemmelige kode er at jeg er et menneske som er veldig takknemlig, uansett hva det er som skjer. 

– Jeg får masse energi når jeg gir anerkjennelse til meg selv, og setter pris på de gode tingene jeg har rundt meg. Da kan jeg se at dagene mine blir lettere. For om jeg hadde vært negativ, og tenkt på utfordringene ved å være alenemor, eller på penger, så hadde jeg aldri klart det.

Ønsker å bruke egen erfaring for å hjelpe unge flyktninger

Hva er drømmen for fremtiden?

– Drømmen stopper ikke her. Jeg har mange ulike drømmer i de ulike koffertene i livet mitt. Akkurat nå er det at jeg fullfører bachelorgraden min.

Om du ser tilbake til den tiden da du kom til Norge som 15-åring: Hva ønsker du å fortelle 15 år gamle Rama i dag?

– Det å være 15 år og komme til et nytt land for å starte livet er noe av det tøffeste et menneske kan oppleve. Når jeg ser tilbake og starter som sosionom vil jeg spørre meg selv: Hvordan kan jeg møte slike mennesker som meg, når de ankommer landet vårt? Hvordan kan vi møte dem? Dét brenner jeg for.