– Innvandrerkvinner er ikke én ensartet gruppe

Innvandrerkvinner kan ha forskjellige utfordringer knyttet til å få jobb. Her et bilde fra Kvinnedagen hvor IMDi markerte Kvinnedagen med et seminar med fokus på innvandrerkvinners jobbdeltakelse
Foto: Stephen Gerard Simmersholm
Innvandrerkvinner ønsker å jobbe, men hvor fort de får jobb avhenger av mange forhold. Og innvandrerkvinner er ikke en ensartet gruppe, påpekes det i en rapport fra Institutt for samfunnsforskning.
20Shares

Ufordringene som hindrer jobbdeltakelse kan spenne fra barnefødsler, omsorgsoppgaver, kultur, norskferdigheter og diskriminering i norsk arbeidsliv.

– Innvandrerkvinner er ikke like. Vi trenger mer spisset informasjon om innvandrerkvinner i arbeidslivet, sier forsker Janis Umblijs fra Institutt for samfunnsforskning til Kilden kjønnsforskning.

Nyttig for samfunnet

Ved bruk av registerdata kan man få oversikt over hvor stor del av befolkningen som jobber og betaler skatt. Umblijs mener det kan gi et ufullstendig bilde.

– Det kan være andre former for arbeid som ikke er lønnet, men som også er nyttig for samfunnet. For eksempel arbeid i familien eller i frivillige organisasjoner. Kanskje man bør ta mer hensyn til dette i forskning fremover, sier han til Kilden kjønnsforskning.

Umblijs mener den forskningen som er gjort på innvandrerkvinner ikke problematiserer samfunnets krav til denne gruppen.

– Kan ikke forvente alt med en gang

– Kvinnelige flyktninger har lavere sysselsetting enn kvinner født i Norge, og jeg tror det er viktig at de får så mye hjelp som mulig til å komme seg ut i jobb. Samtidig har mange flyktninger opplevd mye negativt før de kommer til Norge, som kan ha gitt dem fysiske og psykiske skader og gjøre det vanskelig for dem å jobbe. Jeg er kritisk til å forvente at folk som kommer fra et land i krig skal få til like mye som majoritetsbefolkningen med en gang de har flyttet til Norge, sier Janis Umblijs.

I rapporten kommer det tydelig frem at innvandrerkvinner er en svært mangfoldig gruppe. Det at de kommer fra ulike land er et eksempel som er nevnt i flere studier og som gjør at de er vanskelig å sammenlikne, skriver Kilden kjønnsforskning.  En måte å skille dem på er å dele innvandrerkvinner fra EU-land, og innvandrerkvinner fra land som ikke er i EU i to grupper.