– Vi må snakke om 4chan

–Trolling på nettet og i sosiale medier har blitt en kunstform, og unge møter det overalt, sier Stian Sundell Torjussen, førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Foto: ScanStock.
Konspirasjonsteorier og hatefulle ytringer spres på nettet. Skolene må gjøre sitt til at trollene sprekker i sola, mener Stian Sundell Torjussen, førsteamanuensis ved Institutt for kultur, religion og samfunnsfag på Universitetet i Sørøst-Norge.
16Shares

I en kronikk i forskersonen.no ber han skolene ta konspirasjonsteorier og ubehagelige memer inn i klasserommene.

– Rasisme og antisemittisme lever dessverre i beste velgående, ikke minst på nettet. Hatytringer inntar stadig nye former og det er vanskelig å holde seg oppdatert. Denne høsten tas den nye læreplanen for grunnskolen i bruk.

I læreplanens overordnede del blir blant annet verdigrunnlaget for opplæringen beskrevet, hvor «Kritisk tenkning og etisk bevissthet» er regnet som et av seks punkter.

Rasisme og antisemittisme

– Den overordnede kompetansen elevene skal tilegne seg må uansett være evnen til å gjenkjenne rasisme og antisemittisme, uavhengig av form eller intensjonen til de som sprer det, mener Torjussen.

Han trekker frem nettstedet 4chan som er ett av de første såkalte chan-nettsteder.

– Vi må snakke om 4chan, sier han.

4chan er ifølge Torjussen arnestedet for mange såkalte memer, der et bilde kombineres med en kort setning for å skape en ofte sarkastisk eller ironisk effekt. Ofte har memene et rasistisk og antisemittisk innhold. Ett av de mest kjente motivene i 4chan er tegneseriefrosken Pepe som ikke er så uskyldig som han kan se ut som ved første øyekast.

Frosk i nazi-uniform

– Pepe kan noen ganger opptre i nazi-uniform eller utenfor Auschwitz, alene eller kombinert med rasistiske og antisemittiske utsagn. Spredningen av slike memer er enorm og særlig Pepe har blitt tatt inn i varmen av høyreekstreme grupper i USA og Europa, hevder Torjussen.

Memer som dette spres gjennom sosiale medier og er ofte rettet spesielt mot unge.

Torjussen uttrykker også bekymring for et annet, beslektet fenomen; konspirasjonsteoriene.

QAnon-teorien

– Mange av disse teoriene kan nok få de fleste av oss til å trekke på smilebåndet, som påstanden om at Australia ikke finnes, eller at jorden er flat. Andre, som at jøder styrer verdensøkonomien og media, er mer alvorlige, skriver han i kronikken og nevner QAnon-teorien som også har fått en del omtale i norske media denne sommeren:

– Denne teorien hevder at Donald Trump egentlig kjemper en kamp mot en skjult maktelite i USA, en slags stat i staten. Felles for QAnon og andre konspirasjonsteorier er tanken om at det finnes en skjult sannhet som myndigheter og media holder skjult for oss.

Nettrollene

–Trolling på nettet og i sosiale medier har blitt en kunstform, og unge møter det overalt. Skolen må bidra mer til at trollene kommer fram i sola, og våge å ta konspirasjonsteorier og ubehagelige memer inn i klasserommet, mener Torjussen.

Trolling er et paraplybegrep som kan beskrive både relativt uskyldige ablegøyer eller provokasjon, og mer alvorlige former, der hensikten er å skape forvirring og å spre desinformasjon. Begrepet «nettroll» kommer fra det engelske verbet troll ‘legge ut provoserende innlegg på internett og slik «fiske» etter reaksjoner.

PSTs trusselvurdering

–Nå ser vi mer og mer at trollene uttrykker meninger som ligger langt til høyre og det er som oftest den liberale og mer venstreorienterte siden som blir sjokkert og provosert, skriver Torjussen. Han viser til at regjeringen selv slår fast i sin Handlingsplan mot antisemittisme for 2016-2020 at det “kan være en utfordring at lærere ikke gjenkjenner antisemittiske ytringer eller handlinger, eller av ulike årsaker ikke tar slike hendelser tilstrekkelig på alvor.”

– Av alle handlingsplaner og rapporter om rasisme og antisemittisme de siste 10 årene er det først i PSTs trusselvurdering for 2020 at memer blir nevnt som en mulig måte å radikalisere ungdom til høyreekstreme miljøer, påpeker Torjussen.

– Å ta et rasistisk eller antisemittisk meme, en humoristisk hatytring eller en konspirasjonsteori inn i klasserommet kan øke elevenes etiske bevissthet om hvilket budskap de faktisk uttrykker og få elevene til å reflektere over hvilken effekt de kan ha, sier han.

Les hele kronikken her.