– «Kanselleringskultur» ser ut til å favne bare noen typer kansellering

FORFATTER: Lisa Esohel Knudsen er rådgiver i Minotenk og forfatter av boka «Det er personlig - Om rasisme og ytringsfrihet».
Foto: Anna A. Oftedal
– Selv om de harde motstanderne mot den såkalte kanselleringskulturen, woke-kritikerne, har hevdet at de verner om ytringsfriheten, er det selektivt hvilke saker som får stempelet «kansellering» og ikke, skriver forfatter Lisa Esohel Knudsen i et innlegg i VG.

– Ta saken om at flere pasientorganisasjoner som prinsesse Märtha Louise har vært kongelig beskytter for, valgte å bryte samarbeidet med henne etter Durek Verretts kontroversielle ytringer. Epilepsiforbundet valgte i 2020 ikke å søke om forlengelse av prinsesse Märtha Louises beskytterskap. Eller Russland-forsker Julie Wilhelmsen, som har opplevd å bli stemplet som putinist for å prøve å forklare hvordan verden ser ut fra Russlands side og hvorfor Putin handler som han gjør. Dette blir ikke omtalt som kanselleringssaker, skriver Knudsen.

– I alle årene jeg har fulgt debatter om kanselleringskultur, både i Norge og i USA, er gjengangeren at det det ropes ut om «kansellering» hvis rasistiske eller andre fordomsfulle utsagn fører til en eller annen form for sosial sanksjon. Fordi alt skal være greit å si i offentligheten, fordi det er viktig å forsvare de liberale verdiene.

– Men hvor er engasjementet for de liberale verdiene når den palestinske forfatteren Adania Shibli likevel ikke får tildelt litteraturprisen i en prestisjefull setting under bokmessen i Frankfurt, med alles øyne rettet mot seg – midt under en grusom angrepskrig mot landet hennes?

– Woke-kritikernes angrep på såkalt kanselleringskultur handler ikke om et prinsipielt forsvar for ytringsfriheten, men om et forsvar for noen spesifikke typer ytringer, skriver hun i innlegget.

Les hele innlegget i VG.