Utenlandsadopterte hevder de blir glemt når rasisme tas opp i Norge

Ansvarlig for Fafo-rapporten, forsker Gurid Tyldum, er enig i at adopsjon kunne vært nevnt mer eksplisitt.
Foto: fafo.no
Siden mai har flere utenlandsadopterte i Norge engasjert seg i debatten om adopsjon og rasisme. De føler de er en glemt gruppe når det snakkes om rasisme.

Andrea Mæhlum, adoptert fra Costa Rica, tok i­ ­etterkant av terror­angrepet og drapet i Bærum 10. august initiativ til markeringen «Lillesøster – en usynlig minoritet» med UAPU (utenlandsadoptertes politiske utvalg). Markeringen var for Johanne Zhangija Ihle-Hansen, som var adoptert fra Kina.

– Jeg leste nylig Fafos rapport «Holdninger til diskriminering, likestilling og hatprat i Norge». Adopterte er ikke nevnt som en gruppe utsatt for rasisme eller diskriminering, sier Mæhlum til Vårt Land.

Ansvarlig for Fafo-rapporten, forsker Gurid Tyldum, er enig i at adopsjon kunne vært nevnt mer eksplisitt.

– Generelt ville vi ikke ha vondt av en større empirisk kartlegging av rasisme og diskriminering i Norge, også der det rammer på grunn av utseende, sier Tyldum, som påpeker at det implisitt inngår i punktet i rapporten der 16 prosent svarer at «en person som er mørk i huden» aldri vil kunne bli «helt norsk».

Tirsdag 17. september bekreftet ­politiet at ­Philip Manshaus motiv for drapet på adoptiv­søsteren fordi hun var av asiatisk opprinnelse.

I kraft av sitt verv som styre­leder i Adopsjonsforum var Mæhlum forrige tirsdag hos statsminister Erna Solberg (H), i ­anledning verdensdagen for forebygging av selvmord. Mæhlum var orientert om at UAPU kontaktes av adopterte og adopsjonsfamilier angående selvmordsfare, og hun overrakte en ­rapport fra UAPU til Solberg.