Foto: Kos og Kaos
Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) opplyste i et skriftlig svar til Stortinget i høst at politiet skal bli bedre til å gjenkjenne antisemittisme, samtidig som retten til å kritisere Israel og andre stater skal beskyttes.
Svaret kom etter spørsmål fra stortingsrepresentant Jonas Andersen Sayed (KrF), som ville vite hvordan regjeringen følger opp handlingsplanen mot antisemittisme for 2025–2030.
Et sentralt spørsmål er hvordan politiet skal skille mellom antisemittiske ytringer og lovlig politisk kritikk av Israel.
– Positivt at politiet styrker kunnskapen
Organisasjonen Kos & Kaos, som arbeider med kunnskapsformidling om jødisk liv og antisemittisme, mener opplæringen er et viktig tiltak.
– Det er positivt at politiet styrker kunnskapen om antisemittisme. Veilederen gir viktig historisk bakgrunn og understreker at ytringer må forstås i sin sammenheng. Tett og løpende kontakt med ulike jødiske miljøer er et viktig supplement til denne opplæringen, sier talskvinne Ester Nafstad til Utrop.
Kos og Kaos viser til egne erfaringer med politiet og Politiets sikkerhetstjeneste (PST).
– Vi har hatt god dialog med PST, politiets mangfoldskontakter og hatkriminalitetsgruppen. Representanter fra disse miljøene har også deltatt på våre undervisningsopplegg om antisemittisme.
Organisasjonen opplever at politiet tar bekymringene fra jødiske miljøer på alvor.
– Vi opplever at de lytter og er oppriktig opptatt av å være en støtte for det jødiske miljøet.
Veileder brukes i alle politidistrikter
Ifølge justisministeren har Nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet i Oslo politidistrikt en sentral rolle i arbeidet.
Kompetansemiljøet utarbeidet i 2025 et eget veiledningshefte om hatkriminalitet mot nasjonale minoriteter og urfolk. Heftet beskriver blant annet hvordan antisemittisme har utviklet seg historisk, og hvordan den kan komme til uttrykk i dag.
Veilederen ble utarbeidet med innspill fra personer i det jødiske miljøet og brukes nå aktivt i opplæringen i alle landets politidistrikter.
Samtidig erkjenner Aas-Hansen at det kan være vanskelig å trekke klare grenser mellom antisemittisme og politiske ytringer.
– Det eksisterer ingen enkel fasit, og forskere og jødiske miljøer kan selv ha ulike syn på hvor grensen går, skriver statsråden i en pressemelding.
– Kritikk av Israel er ikke i seg selv antisemittisme
Krigen i Gaza har aktualisert debatten om hvor grensen går mellom kritikk av israelske myndigheter og antisemittisme. Kos & Kaos understreker at det må være rom for sterk politisk kritikk.
– Kritikk av Israel, landets regjering og krigføring er selvfølgelig ikke i seg selv antisemittisme. Det er en del av den frie politiske debatten.
Organisasjonen mener likevel at antisemittiske forestillinger også kan komme til uttrykk under politiske demonstrasjoner.
– Det kan for eksempel skje gjennom konspirasjoner om jødisk makt, eller ved at norske jøder holdes ansvarlige for israelske myndigheters handlinger. Her er det viktig at politiet har kunnskap om både historiske referanser og symbolbruk.
Advarer mot symboler som kan oppleves truende
Kos & Kaos trekker fram flere eksempler på symboler og uttrykk som kan skape frykt blant jøder. Ett av dem er den nedovervendte røde trekanten, som blant annet har vært brukt i Hamas’ videoer for å markere mål for angrep.
– Når den rettes mot jøder eller jødiske institusjoner, kan den oppleves som en konkret drapstrussel.
Et annet eksempel er blodige hender, som kan vekke minner om drapene på to israelske reservister i Ramallah i 2000. Under hendelsen viste en av gjerningspersonene fram sine blodige hender.
Organisasjonen trekker også fram bruken av ordet «intifada». Ordet betyr opprør, men kan ifølge Kos & Kaos vekke assosiasjoner til den andre intifadaen, da selvmordsangrep rammet busser, kafeer og andre sivile mål i Israel.
Samtidig understreker organisasjonen at symbolenes betydning ikke kan fastslås uavhengig av sammenhengen de brukes i.
– Betydningen må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Avsenderens hensikt og hvordan uttrykkene oppleves av jøder, kan være forskjellige.
Frykt kan oppstå selv om ytringene er lovlige
Kos & Kaos mener at politiets arbeid ikke bare bør handle om hvorvidt en ytring bryter straffeloven. Også lovlige ytringer kan oppleves truende eller bidra til utrygghet.
– Mye er ikke nødvendigvis straffbart, men kan likevel skape frykt og bidra til at jøder trekker seg fra offentlige arenaer.
Organisasjonen mener derfor at forebygging og dialog må være en sentral del av politiets arbeid mot antisemittisme.
– Gjennom tett kontakt med jødiske miljøer kan politiet bedre forstå hva som skaper utrygghet, fange opp bekymringsfulle utviklingstrekk og bidra til at jøder kan delta åpent og trygt i samfunnet.
Antisemittisme registreres som eget hatmotiv
Antisemittisme har siden 2018 vært registrert som et eget hatmotiv i politiets systemer. Politiets årsrapport for 2025 viser at antisemittisme var blant kategoriene med færrest registrerte anmeldelser. Samtidig advarer politiet om store mørketall innen hatkriminalitet.
Regjeringens handlingsplan mot antisemittisme for 2025–2030 inneholder flere tiltak for å styrke politiets kompetanse og kontakten med jødiske trossamfunn.
Politidirektoratets handlingsplan for mangfold, dialog og tillit er dessuten forlenget ut 2027.
Vil lære av Norden
Justisministeren opplyser at regjeringen følger utviklingen i nabolandene, men understreker at både lovgivningen og trusselbildet varierer.
Hun viser blant annet til at enkelte ytringer som er straffbare i andre europeiske land, kan være lovlige i Norge på grunn av det sterke vernet om ytringsfriheten.
Statsråden mener norsk politi allerede har flere relevante funksjoner gjennom radikaliseringskontakter, mangfoldskoordinatorer og det nasjonale kompetansemiljøet for hatkriminalitet.
Regjeringen vil likevel fortsette det nordiske samarbeidet, blant annet fordi hatkriminalitet og radikalisering i økende grad foregår digitalt og på tvers av landegrenser.
For Kos & Kaos er det avgjørende at kunnskapen politiet får gjennom opplæringen, også brukes i det forebyggende arbeidet.
– For oss er trygghet mer enn å kunne anmelde straffbare forhold. Det handler også om at norske jøder skal kunne delta i samfunnsdebatten og vise sin identitet uten å føle seg truet.
