Hjernen bak moderne medisin

Vitenskapsmann og inspirator: Al Razis gjerning inspirerte moderne medisin.
Foto: facebook.com
Mens Europa ble mer og mer innadvendt under middelalderen, gjorde Østens borgere det motsatte ved å tilegne seg mest mulig kunnskap og spre den videre. Overalt hvor islam trengte frem, ble vitenskapen stimulert.
Atosa Sabrina Farell
Latest posts by Atosa Sabrina Farell (see all)
En av de mest fremagerende vitenskapsmennene fra middelalderen var persiske Abu Bakr Muhammad Ibn Zakariya Ar-Razi. Han skrev mange bøker om medisin og hans store betydning framgår klart da Verdens helseorganisasjon (WHO) i 1970 hedret hans bøker.
Ar-Razi ble født i 864 i en liten by nær dagens Teheran. Allerede i ungdommen var han ivrig etter å skaffe seg kunnskap, og begynte å studere medisin, kjemi, filosofi, logikk, matematikk og fysikk. Medisinen ble hans store profesjon.

Lege og psykolog

Han understreket hvor viktige de psykologiske faktorene er for god helse og bedring. Han var den første vitenskapsmannen som prøvde ut medisin på dyr for så å teste deres virkninger og bi-virkninger. Hvis en lege kunne behandle en pasient korrekt ved ernæring heller enn medisin, var Ar-Razi den som gjorde det best.
Ar-Razi behersket mikrobiologi i praksis. Da khalifene i Bagdad skulle bygge sykehus, fikk Ar-Razi ansvaret. Sykehusene skulle bygges på det stedet som hadde den sunneste lufta. Han hang stykker av rått kjøtt på ulike steder. Der hvor kjøttet råtnet seinest, ble sykehuset bygget. Ar-Razi oppfattet sykdom som en slags forråtnelse.
Han var den første som brukte alkohol medisinsk og den første som anvendte opium som bedøvelsesmiddel ved operasjoner.

Medisinsk foregangsmann

Boka “al-Judari wa al-Hasabah” er den første vitenskapelige behandlingen av kopper og vannkopper. Og Verdens helseorganisasjon (WHO) ordla : “Hans skrifter om kopper og meslinger viser originalitet og nøyaktighet, og hans avhandling om smittsomme sykdommer var den første vitenskapelige behandlingen av dette emnet.”
Han fant itilegg ut sammenhengen mellom hvorfor pupillen utvider eller trekker seg sammen ved ulik lysstyrke. Han skrev også omfattende om menneskekroppens anatomi, og forsto blant annet sammenhengen mellom hjernen og ryggmargen og bevegelsesevnen til de andre organene.
Ar-Razis viktigste bok er “Al-Hawi” og var den største medisinske encyklopedi som var kjent i sin tid. Boka ble først oversatt til latin i 1279.  “Al-Hawi” og de andre av Ar-Razis skrifter ga stor innflytelse på medisinen i Europa.