Dekningen av religioner i mediene:

Fra dyp respekt til konflikter og feelgood

– Det nordmenn vet om religion utover egen tro og tvil, preges i stor grad av nyhetsmedier, underholdningsmedier og sosiale medier, sier medieprofessor Knut Lundby
Foto: Shane David Colvin
– Norske mediers dekning av islam står ikke i forhold til andelen muslimer som bor i Norge. Mange kjenner seg neppe igjen i beskrivelsene av miljøet de tilhører, sier medieprofessor Knut Lundby som nylig har utkommet med boken «Religion i medienes grep – Medialisering i Norge».
719Shares

I boken tar han for seg medienes dekning av religion fra 1970-tallet og frem til i dag. Endringene har vært store.

– For femti år siden hadde vi bare én kanal i tv og radio; statskanalen NRK. Respekten for den autoriteten som den gang lå i kirke og kristendom var stor og det preget mediedekningen.

Helvete

Det var ikke mer enn vel 20 år tidligere at teologiprofessor Ole Hallesby i 1953 holdt følgende svovelpreken i norsk radio:

«Jeg taler sikkert til mange i kveld som vet at de er uomvendte. Du vet at om du stupte død ned på gulvet i dette øyeblikk så stupte du like i helvete. Hvordan kan du som er uomvendt legge deg til rolig å sove om kvelden, du som ikke vet om du våkner i din seng eller i helvete?».

Hallesbys helvetestale hadde nok ikke blitt sendt over allmennkringkastingen i dag. I boken viser Lundby gjennom en serie eksempler hvordan utviklingen av religionsforståelsen i offentligheten har endret seg fra strid om demonutdrivelse på 1970-tallet til kreativiteten på nettet i møte med koronakrisen.

Omstridt

– På 1970-tallet var det veldig lett å orientere seg i mediebildet. Vi hadde som sagt bare én tv- og radiokanal, begge statsfinansierte, og avisene var tilknyttet politiske partier. Publikum visste hvilke meninger de kunne forvente seg når de leste Arbeiderbladet, Vårt Land eller Aftenposten. Og omtalene av religion var ikke kritiske.

– Prester og biskoper slapp stort sett til på sine egne premisser. Det var lite rom i mediene for annerledes tro og ikke-tro.

I dag er religion omstridt, heter det videre i boken. Færre tror på Gud, og oppslutningen om organisert religion går tilbake. Samtidig er religion godt synlig i mediebildet.

Feelgood og konflikt

– Det nordmenn vet om religion utover egen tro og tvil, preges i stor grad av nyhetsmedier, underholdningsmedier og sosiale medier. Mediene har tatt et mer selvstendig grep i møte med religiøse ytringer og miljøer. Mens de populærkulturelle mediene ofte har en feelgoodtilnæring til religion, så er det konflikt som preger omtalen av religion i nyhetsmedier og sosiale medier, sier Lundby.

I boken er han opptatt av hvordan mediene former offentlighetens oppfatning av religion og av religiøse miljøer.

«Muhammedanere»

– Det vi ikke kjenner til av egen erfaring blir vi ofte henvist til mediene for å skjønne. Hvordan for eksempel buddhister og muslimer blir fremstilt i media har mye å si for hva andre tenker om dem. Allerede for femti år siden da de første fremmedarbeiderne kom til Norge ble islam sett på med skeptiske øyne. Avisene kalte dem muhammedanere og det ble ofte rapportert i media om konflikter mellom dem og etnisk norske. Etter terroraksjonene eskalerte det, sier Lundby.

Overfokusert muslim-dekning

Han synes dagens mediedekning av muslimer er overfokusert.

– Dekningen er langt større enn andelen muslimer i Norge skulle tilsi. Mediene skaper et mer negativt syn på muslimer enn det er grobunn for, sier han.

Religion i medienes grep retter seg mot studenter, fagfolk og andre som er opptatt av brytningen mellom religion og samfunn. Forfatteren har lagt vekt på å skrive tilgjengelig uten for mange faguttrykk. Lundby forteller at han helt fra han var student til i dag som pensjonert professor har vært opptatt av koplingen mellom medier og religion. Hans faglige bakgrunn er sosiologi med spesialisering i religionssosiologi. Lundby ledet Oslo bispedømmeråd fra 2006 til 2009.

Knut Lundby:
Religion i medienes grep – Medialisering i Norge
Universitetsforlaget