Fra Algerie til Paris: Son œil dans ma main

Alger, 2019.
Foto: Raymond Depardon/ Magnum Photos
I år er det 60 år siden Algerie ble uavhengig av Frankrike. I Paris markeres dette med seremoni og historiske og kulturelle begivenheter. Institut du Monde Arabe (IDMA) er en av aktørene som inviterer til å oppdage Algerie.
57Shares
Valérie Maigret Berger

Frankrike feiret 60 år siden signeringen av Evian-avtalen, som banet vei for Algeries uavhengighet fra Frankrike, ved en seremoni i Élysée-palasset lørdag 19. mars. Det kompliserte forholdet i tiårene siden har vært preget av episoder med turbulens. I det pågående presidentvalget har Algerie vært et betent tema. Tross politiske og sammensatte konflikter inviterer hovedstaden til historiske og kulturelle begivenheter. Franskmenn flest har en eller annen tilknytning til Algerie utenom deres koloniserte fortid, enten i form av en barndom og oppvekst, familiære tilknytning à la Pieds-Noirs, stasjonært arbeid eller er i lag med et menneske av algerisk opphav. Ikke minst kunstneriske og litterære bånd og vennskap. Tross anspente valgdager i landet kan befolkningen og tilreisende i hovedstaden Paris se en kjærlighetserklæring til Algerie blusse frem igjen i takt med solens siste åndedrag. Kanskje er det et håp som aldri helt vil forsvinne og dukker opp igjen i vanskelige tider? Et stort håp som tilgir gamle synder og skader i nostalgiske, estetiske og kulturelle uttrykk? Håp som forener, forsoner, fornyer en kjærlighet og et vennskap mellom dem?

For å feire dette spesielle jubileet, inviterer Arab World Institute deg til å oppdage dette vakre landet!

Villa du Bois d’Avault, Bellevue, kantonen Genève, Sveits Juni 1960. Delegasjonen til GPRA (den provisoriske regjeringen i den algeriske republikken) fører en bevisstgjøringspolitikk ved å organisere konferanser og møter med utenlandsk presse.
Foto : Raymond Depardon/ Magnum Photo

– Bonjour, general ved Institutt du Monde Arab (IDMA), Jean-Michel Crovesi. Hva tilbyr IDMA av historiske og kunstneriske begivenheter i forbindelse med 60-årsjubileet i disse dager?

– Institut du monde arabe (Institutet for den arabiske verden) presenterer en “algerisk sesong” med utstillingene: Son œil dans ma main, Algérie 1961-2019, Raymon Depardon/ Kamel Daoud ·  Algérie mon amour, svarer Crovesi.

‘Son œil dans ma main’ er et samarbeidsprosjekt. Det er en dialog mellom Raymond Depardon, en fransk fotograf, og den algeriske forfatteren Kamel Daoud, som ble født lenge etter uavhengigheten. Førstnevnte tok bilder av Alger og av den første forhandlingsrunden om Evian-avtalen i 1961; sistnevnte skrev tekster til utstillingen, i forhold til disse bildene. Deretter gikk begge artistene i gatene i Algerie i 2019 sammen for å gi et moderne bilde av landet.

‘Algérie mon amour’ presenterer en samling av samtidskunst fra museet til Institut du monde arabe. 18 kunstnere fra tre generasjoner hevder sin kjærlighet til landet sitt, dets frihet, sitt ønske om uavhengighet, og spesielt sin kjærlighet til kunst. Den viser solidariteten mellom franske og algeriske kunstnere og intellektuelle i historiens mørkeste tid, en solidaritet som fortsatt pågår.

I tillegg til disse utstillingene inkluderer den kulturelle programmeringen guidede turer, konferanser, konserter, workshops. Det er også gratis inngang til de to utstillingene 18. mars og 5. juli.

 

 

Kamel Daoud og Raymond Depardon.
Foto : Raymond Depardon og Kamel Daoud / Magnum Photos

– Hva vil de fortelle oss om Algerie fra en annen svunnen tid og fra et algerisk perspektiv?

– Denne utstillingen er en dialog mellom 2 artister, Raymond Depardon og Kamel Daoud med to opprinnelser, fransk og algerisk. To generasjoner (Voksen på uavhengighetstidspunktet/født etter uavhengigheten med to ulike verktøy. Fotografi og skriving. De to perspektivene beriker og kompletterer hverandre. Algeriekrigen er en del av historien med stor H; men det inkluderer også historie, med en liten h, av alle anonyme mennesker som bodde i Algerie på den tiden. Gjennom disse bildene og tekstene viser kunstnerne oss kompleksiteten i denne krigen. Og i stedet for å ta parti, snakker de om det gjennom sitt kunstneriske medium. Og selv når Raymond Depardon tar bilder av kjente personer som Krim Belkacem, vil han presentere ham i sin individualitet, i intime øyeblikk – når han for eksempel mediterer alene.

– Hvordan har mottakelsen vært så langt? Hva med algeriere i Paris, har de kommet med noen reaksjoner?

– Ifølge Besøksboken og e-postene vi mottar, blir besøkende rørt av utstillingen. Algeriere kjenner igjen gatene deres, bygningene deres på bildene. De ser på bilder og leser tekster som aldri har vært vist før. Fokuset er på deres land. Raymond Depardon tok bilder av anonyme personer, som ikke poserer, og som ikke er klar over at bildene deres er tatt. Derfor presenterer de en slags intimitet; den deltar også i hvordan besøkende kan forholde seg til dette prosjektet.

– Kan kunstuttrykk og kulturelle arrangementer bidra med noe positivt for franske borgere med røtter fra arabiske land i dag og i fremtiden?

– Dette er et historisk emne sett fra et kunstnerisk og poetisk ståsted. Historiske utstillinger vil vanligvis være mer akademiske, med en tidslinje og mye fakta å huske. Her tar kunstnerne opp dette temaet med sin sensibilitet, med sin kunst. De fokuserer ikke på hendelsene på en didaktisk måte, men de tar et sidesteg og ser grundig gjennom de avbildede menneskene. Det er en måte å bli kjent med landets historie, reise spørsmål, og kanskje forstå den bedre.

Boulevard Bugeaud. Depuis l’ Hôtel Aletti, Alger. 1961.
Foto : Raymond Depardon/ Magnum Photos

– Hvilke metoder bruker dere i møte med brobygging?

– Gjennom kunst: vi stiller ut et samarbeid mellom en fransk og en algerisk kunstner om en krig mellom Frankrike og Algerie.

– Hva gjør dere for å nå andre målgrupper utenfor hovedstaden? Har dere et digitalt arkiv?

– Vi har for eksempel bestemt oss for å lage en film om utstillingen om orientalske jøder, slik at vi kan føre oversikt over innholdet. Filmregissør Alain Fleischer har filmet utstillingen, og Benjamin Stora, dens generalkurator. Filmen vil bli fullført med et digitalt besøk av utstillingen, som gir tilgang til en rekke levende innhold. Vårt mål er å kringkaste og spre det i størst mulig grad mot vårt mangfoldige publikum, spesielt på skolene.

Faktaboks:

  • Fredsforhandlingene i Évian i Frankrike førte til en avtale om våpenhvile og selvstendighet. Avtalen ble undertegnet 18. mars 1962, og innledet en prosess som førte til at Algerie ble en selvstendig stat 5. juli 1962. Da hadde 99,72 prosent av algeriske velgere støttet selvstendigheten gjennom en folkeavstemning 1. juli, hvorpå Frankrike kunngjorde landet selvstendig 3. juli.
  • Etter valget på grunnlovgivende forsamling i september 1962 ble Algerie utropt som den demokratiske folkerepublikken Algerie. En ny grunnlov ble vedtatt i en folkeavstemning i september 1963.
  • Som følge av Évian-avtalen ble et provisorisk styringsråd etablert, med Abderrahmane Farès som leder. Ved selvstendigheten ble han Algeries første statsoverhode, mens Benyousef Ben Khedda ble den første statsministeren. Ved valget på den grunnlovgivende forsamling i september 1962 fikk FLN, som eneste parti som stilte, 99,7 prosent av stemmene. Deretter ble Ferhat Abbas ny statssjef, og Ahmed Ben Bella ny statsminister.Kilde: Store Norske Leksikon