Ortodoks jul i januar

Fader Vasilii og kirkegutt Leif "Leon" Lund har nettopp hatt julegudstjeneste i den russisk-ortodokse menigheten på Bryne 6.januar.
Foto: Elsa Di Valerio
Natt til 7. januar feira 260 millioner mennesker julaften. Utrop har møtt Leif Lund og Fader Vasilii som forteller hvorfor den ortodokse kirka feirer jul i januar.
28Shares

Den første uka i januar har de fleste kvitta seg med juletreet, rydda vekk nissene og rista av seg julestemninga. Jula ligger bak oss, og vi står klare for å ta imot det nye året med blanke ark. Men ikke alle. For noen har jula akkurat begynt.

Ute på Jæren, rett sør for Stavanger, ligger et lite hvitt trehus. Det er lett å kjøre forbi da det ligger flere hundre meter fra hovedveien. Her er det langt mellom naboene. Steingjerder og åkrer så langt øyet kan se.

Utenfor inngangen står et stort rødt trekors med russiske bokstaver som omkranser et ikon. Et metallskilt ved inngangsdøra opplyser at dette er Den Hellige Irina Menighet. Dette er den eneste russisk-ortodokse menigheten på Jæren i Rogaland.

Bønn, faste og kirka i jula

Her er det ingen sitteplasser. Menigheten står under den to timer lange gudstjenesten. Kvinnene har på side skjørt og har tulla håret inn under et tørkle. En ettåring med bolle i hånda betrakter de voksne, og bestemmer seg resolutt for å imitere dem mens de bukker. 

Stemmen til Fader Vasilii fyller det lille kirkerommet med messende opplesning fra Bibelen på russisk. Menigheten korser seg og bukker synkront på bestemte tidspunkt. Stemmer glir inn og fra russisk og norsk i en meditativ boble. Det henger ikoner på alle overflater i rommet.

Det er tradisjon for å faste 40 dager før jul der en reflekterer over troen på litt magrere kost. Bønn og faste skal styrke både kropp og sjel. Å stå oppreist to timer under gudstjenesten blir en forlengelse av dette.

Den opprinnelige kalenderen

Det spørs hvordan du teller, men det er syv hovedkalendere som brukes i dag: kinesisk, jødisk, islamsk, etiopisk, balinesisk, juliansk og gregoriansk.

I den gregorianske kalender feirer man jul 25.desember (eller 24.desember slik bla. Skandinavia og Tyskland gjør). Denne er den internasjonalt mest brukte kalenderen.

Den ortodokse kirka derimot, bruker den julianske kalenderen, og feirer jul 7.januar. Kalenderen ligger nemlig tretten dager bak den gregorianske.

 I den ortodokse kirka mener vi at den julianske kalenderen var den første opprinnelige kalenderen. Så den henger litt sammen med ortodoksien, altså “opprinnelig” eller “rettroende”, forteller Leif Lund. Han beskriver seg som Leon i menigheten – det er praksis at man tar et navn med ortodokse tradisjoner hvis man er født i et land som ikke er ortodoks kristen.

Da paven (nesten) danka ut Julius Cæsar

Historien til hvorfor den ortodokse kirka bruker den julianske kalenderen og feirer jul 6.januar er lang, så vi ser på det viktigste:

For nesten 2000 år siden bestemte Julius Cæsar seg for å lage en kalender – den egyptiske kalenderen han hadde arvet var ikke synkronisert med naturens sykluser, mente han. Derav skapte han den julianske kalender. Denne kalenderen hadde 365,25 dager. Dessverre var denne 11 minutter for lang, så viktige høytider som påske flytta seg vekk fra våren. 

— Så kom det en liten luring, sier Lund med et smil.

Denne luringen var pave Gregor XIII. I 1582 introduserte han den gregorianske kalenderen (oppkalt etter seg selv, intet mindre) for å samle alle de kristne samfunnene under én kalender. 

Dette ble sett på som et grep for å sikre pavens autoritet over kirkesamfunnene, og det gikk ikke den ortodokse kirka med på. Så da holdt de fast på den julianske kalenderen. 

— Julefeiringa har blitt mer og mer sekulær for mange i Vesten. I hvilken grad har jula endret seg i den ortodokse kirka?

— Kirka har en veldig stor plass i høytidene for oss, spesielt jul og påske. Vi slutter å være kristne når vi slutter å markere Jesu fødsel og død, det jo fundamentet for troen vår. Derfor bruker vi ekstra tid i kirka til jul, forteller Fader Vasilii.