Antonsen-saken: Mener riksadvokaten strider med høyesterett

Hatem Ben Mansour (til høyre) er leder i Antirasistisk senter og mener riksadvokatens henleggelse av Antonsen-saken strider med høyesterett.
Saken mot Antonsen har blitt anket og henlagt to ganger. Leder for organisasjonen, Hatem Ben Mansour, mener riksadvokatens dom strider med høyesterett. Han frykter færre vil tørre å anmelde for rasisme framover.

For to uker siden ble saken mot komiker Atle Antonsen henlagt på nytt av Riksadvokaten etter at Sumaya Ali anmeldte ham for hatefulle ytringer og hensynsløs atferd på en utested i oktober 2022.

Ytringen som ligger til grunn for anmeldelsen har Jirde Ali beskrevet i et Facebook-innlegg:

«Antonsen ser meg rett i øynene og sier med foraktfullt mine: Du er for mørkhudet til å være her.»

I samme innlegg beskriver hun en aggressiv oppførsel fra Antonsen. Han skal blant annet ha grepet tak i henne.

Både Sumaya Jirde Ali og Antirasistisk hadde klaget på den første henleggelsen. Nå slår Riksadvokaten fast at avgjørelsen er endelig. Saken forblir henlagt.

Spøkefull hatytring eller hatefull spøk?

Riksadvokaten begrunner henleggelsen med at det vanskelig lot seg bevise at uttalelsene Atle Antonsen retta mot samfunnsdebattanten var «kvalifisert krenkende» og i strid med straffelovens forbud mot hatefulle ytringer.

I henleggelsesvedtaket skrev også statsadvokaten at «det må finnes bevist at han har handlet med den nødvendige grad av skyld, ved at han forsettlig eller grovt uaktsomt har forhånet Ali».

Helt sentralt i denne avgjørelsen ligger Riksadvokatens konklusjon om at ytringen var et forsøk på spøk. Det er også dette Antonsen forklarte seg med, da han etter at saka ble kjent, beklaget til Ali i et Facebook-innlegg:

«Unnskyld. Natt til 23. oktober i år var jeg på bar i Oslo med gode venner. Det som skulle bli en hyggelig kveld med øl og prat, endte i katastrofe. Det kan jeg takke én person for: meg selv. Den som ble utsatt for katastrofen, er Sumaya Jirde Ali. Denne kvelden møtte hun en full komiker som lirte av seg helt utrolig dumme ting. Det er ingen unnskyldning at de idiotiske kommentarene var et slags forsøk på spøk. For det jeg sa var bare idiotisk. Punktum.»

Bruker Alis åpne tolkning som argument

Utrop har fått innsyn i henleggelsesdokumentet på Antirastisk Senters klage på henleggelsen. Her vektlegges det at Ali i sin klage over henleggelsen har lagt til grunn at  “Antonsen sa det fordi han forsøkte å være morsom.”

I følge Jirde Ali sin beskrivelse på Facebook har hun ikke konkludert det, men er åpen for at Antonsen kan ha fremma ytringen i et forsøk på en spøk:

“Kanskje var det en mislykket vits, kanskje var det ren rasisme, kanskje mente han det ikke, uansett er det umulig for meg som en 24 år gammel svart kvinne å vite hva en 53 år gammel hvit berømthet prøver på. Intensjonen hans spiller likevel ingen rolle, for resultatet er det samme.”

– Det er merkelig at oppfatningen til Sumaya Jirde Ali skal måtte ligge til grunn, eller at hensikten bak ytringen skal trumfe innholdet i kommentaren “du er for mørkhudet til å være her”, sier leder ved Antirasistisk Senter, Hatem Ben-Mansour, til Utrop.

Han er en av flere som har reagert på den endelige henleggelsen og mener Antonsens ytringer helt klart faller innenfor hat-ytringer.

– Her har det lite å si hva en enkeltperson “mente”, eller at du kan avfeie det som spøk når det kommer reaksjoner.

Mener riksadvokaten har gått på tvers av Høyesterett

Ben Mansour er klar i sin tale:

– Det er en prinsipielt viktig sak, og jeg mener riksadvokaten har gått på tvers av Høyesterett.

Ben-Mansour frykter henleggelsen blir første ledd av flere saker der humor unnskylder krenkende utsagn.

– Alle kan bomme på en dårlig spøk, men man må lese situasjonen og publikum når det inntreffer. Jeg forventer bedre fra en proff komiker. Han burde vært ydmyk nok til å innrømme at han bomma med én gang det ble sagt.

Han viser til hendelsen der Bernt Hulsker i fjor ble dømt for å ha kalt en dørvakt “neger” på et utested. Her var det også tvetydighet i hvordan bargjestene oppfatta ytringen. Likevel hadde han blitt dømt til betinga fengsel og en bot på 15.000 kr.

– Jeg forstår ikke hvorfor saka mot Antonsen skal behandles annerledes enn Hulsker-saken. Henleggelsen signaliserer at det kan bli lettere å slippe unna ved å gjemme seg bak unnskyldninger om humor. Jeg er redd færre vil tørre å anmelde rasisme.

En kronikk fra Human Rights Service peker på Antonsens type humor som karakteristisk sin generasjon på 90- og 2000-tallet. Ironi var innforstått. Slik er det ikke lenger.

Hvorfor ble saka henlagt?

I henleggelsen heter det “For å utferdige tiltale må påtalemyndighetene være overbevist om siktedes straffeskyld, og dessuten være av den oppfatning at denne kan bevises i retten”. I klartekst betyr dette at man ikke kan dømmes hvis det rommer tvil.

Riksadvokaten var ikke sikker på at Antonsen hadde til hensikt å spre rasistiske fordommer mot Sumaya Jirde Ali, eller mørkhudede som gruppe, da han sa “Du er for mørkhudet til å være her”. Det foreligger likevel ingen tvil hos Riksadvokaten, statsadvokaten eller politidistriktet om at Antonsen sa akkurat dette.

Forklaringen er denne: Forsiktighetsprinsippet i norsk lov tar høyde for at tolkningen av ytringer bestemmes av hensikt, kontekst og tilhørerne. Hvis det for eksempel ligger humor i bunn for ytringen, kan det hevdes å ikke ha vært en hatefull ytring. Domstolene kan ikke tillegge mening eller lese mellom linjene i utsagn.

Ifølge ulike vitnesbyrd er det tvetydighet i bargjestenes tolkning av kommentaren til Antonsen. Én gjest hadde faktisk oppfatta det som et forsøkt på humor. Andre tolka ytringen som et rasistisk utsagn. Dette ligger dermed til grunn for forsiktighetsprinsippet.

Vitneforklaringen fra tre ukjente vitner i baren utestår, men riksadvokaten har ikke bedt om ytterligere undersøkelser for å finne dem.

Riksadvokaten omtalte Antonsens kommentar om at Ali var for mørkhudet til å være på utestedet som “et lite vellykket forsøk på satire over rasisme”. Ytringen faller “innenfor den relativt rommelige marginen for smakløse, sårende eller fornærmende ytringer som i henhold til sikker rett skal innfortolkes ved anvendelsen av straffeloven 185 (Rasismeparagrafen).”

Det legges til at utsagn ment som humor likevel ikke alltid kan unnskylde hatefulle ytringer. For eksempel ble M’bala M’bala i 2006 bøtelagt for å ha brukt antisemittisk innhold i stand-up.

Like saker, ulik behandling

Menneskerettighetsforsker, Hadi Strømmen Lile, er enig med Ben-Mansour i at Riksadvokaten har lagt mer vekt på Antonsens forklaring enn Sumaya Jirde Alis.

– Hvordan kan en profesjonell komiker, en av våre fremste fagpersoner på feltet, som har holdt på med humor i minst 20-30 år, ikke vite forskjellen på humor og hets?, undrer Lile seg i en kronikk om henleggelsen.

Lile er opptatt av likhet for loven. Han forklarer at man skal ta hensyn til tidligere dommer i rettspraksis, og forstår derfor ikke hvorfor saken mot Antonsen og Hulsker blir behandlet ulikt. Stikkordet er “hensikt”.

– Det er, slik jeg forstår det, den avgjørende og sentrale forskjellen mellom de to sakene. Bernt Hulsker prøvde også å være morsom, domstolen tror på Bernt Hulsker, men sier at det har ikke noe å si, angivelig fordi det er en utkastelsessituasjon. Men hvorfor har det da så mye å si i forhold til Antonsen?

Lile trekker fram Likestillings- og diskrimineringsloven § 13 for å illustrere betydningen av hensikt. I denne loven har både hensikt og virkning betydning: «Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende».

I straffeloven § 185 (rasismeparagrafen) er det derimot ikke snakk om virkning. Her gjelder “forsettelig eller grov uaktsom” hensikt bak handlingene. Her trengs derfor bevis for at anklagede hadde til hensikt om å være grovt krenkende.

En stor påkjenning for Ali

Verken Ali eller Alis venninne Hasti Hamidi, som tidligere har uttalt seg på vegne av Ali, har ønsket å gi en kommentar til Utrop. Hamidi har forklart hvorfor de ikke ønsker å uttales seg til pressen mer i et Facebook-innlegg:

– Sumaya sliter psykisk på grunn av etterdønninger knyttet til hendelsen og all synligheten det medførte, da både i positiv og negativ forstand, og utfallet av de juridiske vurderingene til stats- og riksadvokat. Alt dette preger og definerer hennes hverdag, skriver hun i innlegget.

Hamidi etterlyser forståelse om hvor stor påkjenningen har vært for Ali. Hun peker på at Ali trenger ro til å bearbeide saken og komme seg gjennom hverdagen.