Foto: Arabiske filmdager
Onsdag kveld ble Arabiske filmdager åpnet av SV-byråd Omar Samy Gamal på Vika kino i Oslo. Filmfestivalen varer til søndag og byr på alt fra spennende thrillere, lærerike dokumentarer og tankevekkende komedier. Til felles har filmene at de byr på nye perspektiver for de som tidligere ikke har sett filmer fra arabiske og kurdiske miljøer, fortalt av dem selv.
Første film ut var thrilleren Boy from Heaven, som viser problemene som kan oppstå når korrupte politikere misbruker religion. Filmen som er regissert av den egyptisk-svenske regissøren Tarik Saleh vant pris for beste manus under filmfestivalen i Cannes.
Et annet spenningsfylt drama som vil pryde festivalen har røtter i eldre algerisk historie. The Last Queen er basert på den legendariske dronning Zaphira som styrte Algerie på midten av 1500-tallet.
Arabiske filmdager byr også på palestinsk komedie: A Gaza Weekend omhandler et israelsk-britisk par som flykter til Palestina da et dødelig virus herjer i Israel. Palestinske regissører bidrar også med dokumentarfilmen Foragers under årets filmfestival. Her følger vi et par palestinske besteforeldre som trosser israelsk lov for å fortsette med deres tradisjonelle sanking av ville krydderurter og spiselige planter.
Under filmfestivalen kan man også se lystigere dokumentarfilmer. I den varme dokumentaren Far from the Nile, følger vi et band bestående av artister fra landene langs Nilen, på turnè i USA. Her er samhold og kulturutveksling gjennom musikk i fokus.
Med eksperthjelp fra Tunisia
– Arabiske filmer har vunnet priser i Cannes, Tribeca og Berlinalen. Og dette til tross for at enkelte arabiske land opplever store økonomiske og politiske utfordringer. Filmproduksjonen er stor nok til at selv et krigsherjet land som Jemen kunne sende inn et bidrag til Berlinalen, sier co-produsent Lynda Belhiria til Utrop.
Hun har arrangert filmfestivaler i Tunisia og Egypt. I år har hun hjulpet den nye festivalsjefen Per Eirik Gilsvik med å gjøre Arabiske filmdager best mulig.
Også kurdiske filmdager
– Jeg har jobbet med filmfestivaler i en lang årrekke, men skjønte at jeg trengte ekstrahjelp gjennom en person fra den arabiske kulturen, som også snakker språket, sier Gilsvik til Utrop.
I år viser festivalen også tre kurdiske filmer.
– Vi tenkte at Kurdistan-konflikten, og kampen til kurderne, har en sentral plass i fortellingen om Midtøsten, og ringvirkninger for det som ellers skjer i den arabiske verden. Vi ser at Kurdistan ofte havner utenfor mandatet til Arabiske filmdager grunnet språkforskjellen.
Viser en radikaliseringsprosess fra et menneskelig perspektiv
Årets festival avrundes på søndag, men avslutningsfesten er i morgen etter visningen av den spenningsfylte filmen REBEL. Hovedrolleinnehaver Aboubakr Bensaihi er med og introduserer filmen og Den marokkanske ambassaden i Oslo byr på enkel servering etterpå.
Det actionfylte dramaet omhandler Kamal som dro fra Brussel til Syria for å hjelpe krigsofre, men ender opp, tilsynelatende ufrivillig, som IS-soldat.
Situasjonen blir ikke mindre komplisert når lillebroren Nassim blir fanget opp av IS-rekruttere med lovnader om at han skal gjenforenes med sin kjære storebror.
Gilsvik beskriver dette som et vanskelig tema å belyse.
– Jeg opplever at dette er et ansvarsområde for oss. At dette er et viktig tema, selv om det er utfordrende. Som festival må vi vise de positive fortellingene fra den arabiske verden, men samtidig tørre å ta diskusjonen rundt slike vanskelige temaer.
Det er de to belgisk-marokkanske regissørene, Adil El Arbi og Bilall Fallah, som har laget filmen sammen. De har vokst opp i Molenbeek i Brussel, samme bydel hvor hovedpersonen Kamal er fra. Det har også Aboubakr Bensaihi som spiller Kamal.
– Livserfaringene deres gjenspeiles i filmen, sier Gilsvik.
Samtlige har venner og bekjente som selv reiste til Syria som fremmedkrigere.
– For festivalen er dette en viktig film, som forteller historien fra miljøet selv, med et insider-perspektiv.
Gaza og humor = sant
Komedien Gaza Weekend handler om et israelsk-britisk ektepar som søker trygghet på Gazastripen etter at Israel har fått påvist utbrudd av et dødelig virus.
– Festivalen har som jeg nevnte tidligere et viktig mandat med å vise nyanser, som ofte ikke kommer frem i mediene. Som regel tenker man på krig, konflikt og terror. Å kunne løfte frem en komedie som tar for seg noe av det mest betente i regionen, Israel-Palestina-konflikten, synes vi er veldig fint. Ikke minst ved å bruke palestinsk humor som virkemiddel. Filmen kommer med kritikk til begge sider i konflikten, men samtidig er dette en underholdende og morsom film.
– Flere har vunnet internasjonale priser
– Som nybakt festivalsjef, hvilke forskjeller har du merket i jobben med Arabiske filmdager kontra andre festivaler?
– Først og fremst at denne festivalen tar for seg et stort språkområde, som dekker mange ulike land, som igjen gir stor variasjon og diversitet innad i den arabiske verden. Vi håper og tror at vi kan vise frem dette.
Som medarrangør Lydia Belhiria påpekte tidligere, sier Gilsvik at det er høyt nivå på flere av filmene.
– Vi jobber også med kvalitetsfilmer, som ofte har vunnet internasjonale priser.
Vil brygge bro mellom kulturer
For co-produsent Belhiria er det viktig å vise frem det nyeste som har blitt produsert i den arabiske verden for et norsk publikum. Hun håper dette kan bidra til mer forståelse for forskjellige kulturer i arabiske land.
– Vi skal være brobyggere mellom kulturer, og kino et et viktig kulturelt virkemiddel for å skape en slik forståelse mellom folk.
Selv har hun en god dialog med sine norske kollegaer.
– Jeg synes samarbeidet med regissørene har gått knirkefritt. Per Eirik og jeg har klart å samstemme på mange områder, sier hun til Utrop.
Å lage en festival er ingen lett sak, sier hun.
– Her må man ta ulike hensyn, til regissører, produsenter og publikum. Jeg synes det har vært en til tider formidabel utfordring, men som også har gitt mye glede.
– Hva er den største forskjellen med å lage arabisk filmfestival i og utenfor de arabiske landene?
– Festivalens målgruppe, uten tvil. Alle festivaler har også en visjon og strategi som man er trofast til. Så har man jo dette med at arabiske diasporamiljøer ser filmene med et annet blikk sammenliknet med publikum i arabiske land. Folk vil ha ulik forståelse av sosiale og økonomiske spørsmål.
