FN vil bekjempe ulovlig utenlandsadopsjon

Adopsjonsaktivist Priyangika Samanthie sier seg positiv til FN-ekspertgruppes oppfordring om tiltak mot ulovlige utenlandsadopsjoner.
Foto: Anna Aronsen Oftedal
Priyangika Samanthie har arbeidet mot ulovlig adopsjon i en årrekke. Nå ønsker FN å innføre tiltak for å forhindre at barn blir kidnappet som en del av en ulovlig adopsjonsprosess.
167Shares

– Ulovlige adopsjoner utenlands kan være i strid med forbudet mot bortføring, salg av eller handel av barn, sier en gruppe FN-eksperter.

Ekspertgruppen krever iverksettelse av tiltak for å forhindre og utrydde praksisen, ifølge en pressemelding fra FNs høykommissær for menneskerettigheter.

– Når ulovlige adopsjoner utenlands skjer, brytes ulike menneskerettigheter, inkludert barns rettigheter til å bevare sin identitet, sier ekspertene.

Felleserklæringen avgis i kjølvannet av at spørsmålet om ulovlige utenlandsadopsjoner tas opp i flere land, og flere har oppdaget feil i egne adopsjonsprosesser.

Ekspertene understreket at barnets beste alltid skal stå i høysetet i alle adopsjonssaker. I tillegg ser de for seg at også statene gjør tiltak for å sikre at det ikke kan genereres upassende økonomisk gevinst fra adopsjoner mellom land for involverte parter eller mellomledd.

– Vi ser til at dette bør være klart atskilt fra adopsjonsprosessen, ifølge ekspertgruppen.

Fikk betalt for å late som om de var barnets biologiske mor

Allerede i 2017 innrømmet srilankiske myndigheter ulovlig adopsjon av barn til Europa.

I 2017, etter at et nederlandsk dokumentarprogram avdekket ulovlig adopsjon av barn til Europa, innrømmet srilankiske myndigheter at opp mot 11 000 spedbarn kan ha blitt solgt til adopsjon i Europa på falske papirer på 80-tallet.

Over 4 000 av disse skal ha endt opp hos nederlandske familier, og resten skal ifølge dokumentaren ha blitt adoptert av familier i Sverige, Danmark og Tyskland.

En av forskerne bak dokumentaren, Norbert Reinjens, uttalte til BBC at dokumenter var forfalsket.

– I enkelte institusjoner var det leid inn damer som fikk betalt for å late som om de var barnets biologiske mor mens de overlot barnet til den nye familien, sa Reinjens.

— Mamma trodde at vi skulle bo sammen hos hjelpearbeidere

Priyangika Samanthie ble som spedbarn ulovlig adoptert fra Sri Lanka. Nå driver hun organisasjonen Romantisert Innvandring som arbeider for at menneskerettigheter overholdes i adopsjonsfeltet.

Tidligere i høst skapte hun overskrifter da hun oppfordret til at all utenlandsadopsjon burde stoppes inntil regjeringen kan bevise at de gjennomføres lovlig og i tråd med internasjonale menneskerettigheter.

Oppfordringen hennes er ikke uten grunn. Hun var kun et barn da hun i et forsøk på å finne sin egen biologiske familie, startet med å undersøke utenlandsadopsjoner. Nå har hun undersøkt adopsjonsfeltet i nesten 20 år, og har intervjuet 500 utenlandsadopterte til et bokprosjekt

Grunnlaget for FN-ekspertgruppens konklusjon er klar, mener hun.

– Hele problematikken handler om at kompleksiteten i omsorgsovertakelsen ikke har kommet frem for dem det gjelder, både i lovlige og lovlige adopsjoner. At FN kobler seg på og bekjemper det illegale markedet av barn sender et viktig signal, sier Samanthie til Utrop.

Hun sikter til at både biologiske foreldre og adoptivforeldre ofte blir feilinformert om adopsjonen. I et tidligere Utrop-intervju forteller Samanthie at hennes adoptivforeldre var overbevist om at adopsjonen var ønsket og lovlig. Hennes biologiske mor hadde derimot aldri gitt samtykke til å gi bort datteren.

— Mamma trodde at vi skulle bo sammen hos hjelpearbeidere, og at de skulle hjelpe henne med å opparbeide et eget hjem til oss to.

DYP KJÆRLIGHET: Etter over ti år med leting, fant Priyangika moren sin i en alder av 20. De hadde allerede rukket å tilbringe mye tid sammen og bli glade i hverandre før Indie film fem år senere startet å dokumentere historien i “Veien hjem”.
Foto : Indie film

– Adopsjon er et symptom på systematisk omsorgssvikt

Samanthie beskriver en annen alvorlig konsekvens av ulovlig utenlandsadopsjon:

– I 2019 anslo «Adopterte sine rettighets kampanje» at 35.000 adopterte i USA manglet statsborgerskap og står i fare for å bli deportert. Etter at man har kikket nærmere på deres saker viser det seg at deres adoptivforeldre ikke søkte om statsborgerskap, og at dokumenter er blitt forfalsket.

Hun mener både prosessen i fødeland og ettervern i mottakerland ofte svikter.

– I høst ble det derfor annonsert at en dansk gruppe har tatt initiativ til et gruppesøksmål med 300 koreanske adopterte globalt mot koreanske myndigheter, organisasjonen Holt og mottakerlandene. Selv har jeg vært initiativtaker på Sri Lanka for en granskning av 11.000 ulovlige adopsjoner globalt, og i Norge for å gjennomføre en granskning av alle adopsjoner. For å belyse kompleksiteten i feltet er det helt nødvendig at FN viser sin støtte.

Priyangika Samanthie er hovedpersonen i dokumentaren “Veien hjem”. I et tidligere Utrop-intervju forteller hun om viktige detaljer som ble utelatt fra dokumentaren.
Foto : Anna Aronsen Oftedal

Kritisk til økonomisk gevinst i adopsjonsfeltet

–  Hva betyr FNs oppfordring for ditt arbeid mot ulovlige utenlandsadopsjoner?

– Arbeidet mitt går ut mot all adopsjon. Adopsjon prises som en vinn-vinn, når det i realiteten er et symptom og marked basert på systematisk omsorgssvikt. FN har ikke forstått at det er økonomisk gevinst i feltet, særlig for landene i Vesten.

Ifølge Samanthie skjules dette i form av administrasjonskostnader, tilskuddsordninger og skatt.

–  Fokuset på lukrativitet har frem til nå trumfet det meste, også de kritiske oppfatninger som vi finner blant mange stemmer i det globale Sør. Å fokusere på den ulovlige adopsjonen er viktig, men å fokusere kun ensidig på dette er en avsporing.

Historier som ikke kommer frem

I høst lanserte NRK og Indie Film dokumentaren “Veien hjem”,  som skildrer deler av  Samanthies søken etter sin egen bakgrunn.  Under sitt besøk på Sri Lanka oppdaget hun flere hull i sin egen adopsjonsprosess.

– Flere land har satt i gang granskninger av egne adopsjoner. Det har vært en lang kamp for initiativtakerne å få igjennom. Romantisert innvandring har forsøkt å ta initiativ til en uavhengig granskning i Norge, men det har enda ikke blitt gjennomført.

Globalt er det mange historier som ikke kommer frem, og som fortjener å komme frem, mener hun.

– For oss handler dette om hvordan et system bygget på lukrativitet bryter opp familiestrukturer, deres rettigheter i omsorgsovertakelse og sender barna fra undertrykte land til rike verdensdeler.

Toppe er åpen for å granske adopsjoner i Norge

Etter Samanthies oppfordring i september, fortalte barne- og familieminister, Kjersti Toppe (Sp), til NRK at spørsmålet om gransking av utenlandsadopsjoner har vært på dagsorden etter rapporten fra Nederland. Barne- og familiedepartementet (Bufdir) har fått i oppdrag å vurdere om det er behov for en gjennomgang av adopsjonssystemet.

Toppe uttrykte overfor NRK at det kan være behov for gransking i Norge også.

– Granskinger i land som står oss nære, som Danmark og Sveits, har avdekket uregelmessigheter og i noen tilfeller straffbare handlinger knyttet til adopsjoner. Dette er et tema jeg tar på stort alvor.

Samtidig opplyste Bufdir om at de foreløpig ikke har noen indikasjoner på at det har blitt gjennomført ulovlige adopsjoner til Norge.

– Vi mener alle adopterte i Norge er adopterte på lovlig vis

Samanthies oppfordring, og Toppes vurdering om å undersøke adopsjoner vakte reaksjoner hos flere. Noen feiltolket budskapet og trodde at også de som ikke ønsket det måtte få sine saker undersøkt.

Andre, som foreningen Verdens barn, er overbevist om at en slik gransking ikke vil være nødvendig.  Gjennom denne organisasjonen har 7.000 barn blitt adoptert fra utlandet til Norge. De står dermed for en tredel av alle utenlandsadopsjoner som har skjedd i Norge.

– Vi har ikke noe å skjule. Vi er åpne for en slik gransking, men ser ikke behovet, sa daglig leder Young K. Kim, til NRK.

Ifølge ham er dagens retningslinjer langt bedre enn de var på slutten av 80-tallet, da flesteparten av de ulovlige adopsjonene som ble avdekket i Nederland, skjedde.

– Vi mener alle adopterte i Norge er adopterte på lovlig vis.

Adopsjonsforum, som er en av de andre største adopsjonsaktørene i Norge, forteller også til NRK at de heller ikke har noe å skjule.