Ved foten av Andesfjellene møtes ulike verdensreligioner

Ved foten av Andesfjellene kan man finne bahai-tempelet i Santiago.
Foto: Claudio Castello
Langt unna Santiago bys kjas og mas kan man finne en religiøst mangfoldig oase.

Santiago fikk i 2016 sin første bahai-tempel. Offisielt heter stedet Templo Bahá’í de Sudamérica; Sør-Amerikas bahai-tempel, og var en det første bygd på kontinentet. Tempelet er sirkulært og satt sammen av ni buede “seil” laget av marmor og støpt glass hentet hele veien fra Portugal.

Historien går tilbake til 50-tallet, da bahai-troen etablerte seg i Sør-Amerika. Shogi Effendi, som var datidens overhode for bahai-troen bestemte at et tempel skulle bygges i Chile. Likevel skulle det vise seg at drømmen hans ville ta flere tiår.

Åpent for alle

Under den guidede turen får vi opplyst at det finnes opptil 8000 bahai-utøvere i Chile. Etterhvert bygget man også en annen tempel, i Valle del Cauca i Colombia.

Guiden vår, en iransk dame, med spansk aksent fra Kanariøyene etter flere års botid i Spania, fortalte om tempelet og bahai-troen.

– I vår tro har vi lagt vekt på at tempelet skal være åpen for alle, uansett trosretning. Her kan hvem som helst komme innom, be eller meditere. I tempelet er det ingen bønneledere. I bahai-ismen ser vi på tro som et personlig forhold mellom menneske og skaper.

Har milliardærer som nærmeste naboer

Selve tempelet ligger i Penalolen, en av Santiagos fattigere kommuner, med høy kriminalitet. Området er inngjerdet, og for å komme inn må man registrere seg hos en vekter. Flere av Chiles fremste milliardærer har hus i nærheten av eiendommen hvor tempelet ligger.

Når man omsider kommer til åstoppen er utsikten upåklagelig. Sommerdagen viste rundt 28 grader, og selv med lett skydekke og den karakteristiske smogen kunne man se en del av byen. Ser man på den andre siden er det kun høye fjell, og her kan de eventyrlystne gå på flere dager lang trekking over grensen til Argentina.

Tempelet ligger i en slags park, med stier, vegetasjon og kunstig bekk. Før vi går inn blir vi varslet på forhånd om fotoforbud fra guiden. For å få med noe av innsiden, tar undertegnede foto utenfra.

– I tempelet skal folk kunne be i fred og ro. Ifølge vår tro er tempelet en gave til menneskeheten, og alle som kommer hit skal føle seg som om de var hjemme, forklarer guiden videre.

Enhet som grunntanke

Religionens røtter går tilbake til Persia (Iran) og 1800-tallet. Grunnleggeren Mírzá Husayn-‘Alí, kjent som Bahá’u’lláh, kunngjorde sin misjon på 1840-tallet.

I det shia-muslimske Persia ble han og hans tilhengere forfulgt. Selv måtte Ali i eksil og fangenskap resten av sitt liv, og i dagens Iran er bahai-troen også forbudt.

Sentralt i troen står tanken om religion som en utvikling gjennom en rekke guddommelige budbringere. Abraham, Buddha, Jesus, Muhammed og andre sendebud sees som del av samme enhet.

– Gjennom denne tanken ser vi på tro som noe som forener, som noe som skape fred og rettferdighet i verden, ifølge guiden.