En god start mot radikalisering er å inkludere alle barn og ungdom. Barn og ungdom som føler seg sett og hørt, blir ikke med i ekstreme grupper.
Foto: John Færseth
Hvis sønnen eller dattera di bare leser om vold, ekstremisme og konspirasjonsteorier på nettet, bør du bli bekymret. Men er det andre tegn du også bør se etter?
56Shares

Ja, mener Barnevakten. Hvilke tegn er det? Når tenåringen ikke vil høre hva andre synes. Eller tror de har farlige fiender. Når de snakker veldig stygt om grupper, personer eller samfunnet. Eller ikke vil ha demokrati og synes at vold er OK. Da bør foreldre bli bekymret.

Foreldre bør også bli bekymret hvis barna slutter på skolen eller med fritidsaktiviteter. Eller de blir medlem i ekstreme grupper eller organisasjoner.

Alle vil bli sett og hørt. Føle at de er en del av ei gruppe eller et samfunn. Dette gjelder også for tenåringer. Derfor er det viktig at ungdom driver med aktiviteter, har gode venner, gjør det bra på skolen og vil bli noe i livet.

Tenåringer som ikke gjør det bra på skolen, ikke har mange venner, har problemer hjemme og føler at de ikke passer inn, kan lettere bli radikalisert.

Når vi inviterer en tenåring som har problemer hjemme, hjelper vi mot radikalisering. Det er den beste medisinen for ungdommen og samfunnet.

Vil du lese mer om temaet? Trykk her.

ORDLISTE

tenåring: personer i alderen 13-19 år

ekstremisme: i politiske spørsmål er det tanker som er ekstreme. De kan være på høyre- eller venstresiden. Høyreekstremisme er redd for jøder, muslimer, innvandrere og flinke personer med viktige jobber.

konspirasjonsteori: tanker om ting som er galt i verden fordi grupper/samfunn/personer jobber sammen uten å si det til andre for å gjøre verden bra for seg selv, ikke alle andre. En konspirasjonsteori kan være at covid-19 ikke er sant, men for å lage krig. Eller at muslimer ønsker å gjøre alle personer i Europa til muslimer.

radikalisering: en person som synes det er OK å bruke vold i politiske spørsmål.