Lokalpolitikere ber rikspolitikere være bedre rollemodeller i kampen mot hat og netthets

Hatefulle ytringer må inn i skolen, at temaet må bli en del av folkevalgtopplæringen er rådet til myndighetene.
Kjente politikere må gå foran med et godt eksempel. Det var ett av rådene statsråd Monica Mæland (H) fikk under et dialogmøte om trusler og netthets.

– Det er tross alt ikke vår generasjon som er problemet, det er deres, sa KrFU-leder Martine Tønnessen henvendt til kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H).

I en nylig undersøkelse blant politikere sa nesten halvparten at de unngår å ytre seg om spesielle temaer i frykt for netthat. Tirsdag hadde Mæland invitert til dialogmøte med ungdomspolitikere
og lokalpolitikere. Hun håpet møtet skulle resultere i konkrete råd, og det fikk hun. Flere nevnte skjerpet politiinnsats, hjelp til anmeldelser og bedre støtteapparat som viktige tiltak for å få bukt med et problem som har økt kraftig de siste årene.

– Det er trist for vår generasjon at dette har blitt en naturlig del av det å engasjere seg, sa leder av Sosialistisk Ungdom, Andreas Sjalg Unneland.

– Min store frykt er at denne normaliseringen fører til at mange unge resignerer, de vil ikke gå inn i politikken. Det blir en spesiell type mennesker som orker å ta kostnaden, la han til.

– Aldri før i historien har ofre for terror mottatt så mange drapstrusler som overlevende etter 22. juli. Det er helt unikt at det er så konsentrert, sa AUF-politiker Jan Halvor Vaag Endrerud.

Under skoledebattene i 2017 ble truslene så mange mot daværende AUF-leder Mani Hussaini at politiet ringte og ba ham avbryte valgkampen, ifølge Endrerud.

– Det endte med at 20-åringer måtte gå rundt med jernparaplyer i tilfelle noe skjedde, sa Endrerud.

– Som politiker må jeg tåle kritikk, men det er ikke dette det handler om. Jeg unner ingen å bli møtt av en postkasse og en Facebook-side full av hat, sa Berg.

– Det jeg selv har opplevd, gjør meg enda mer bekymret for hva andre opplever, sa Berg, som viste spesielt til unge samfunnsdebattanter uten noen organisasjon i ryggen.

MDG-politikeren var blant dem som ba regjeringsmedlemmene passe bedre på hvordan de omtaler andre på nettet.

– De må tenke på hva slags karakteristikker de bygger opp om. Latterliggjøring utvikler seg til hets, fastslo hun.

– Jeg er ikke hardhudet, jeg er et vanlig menneske, og dette gikk veldig inn på meg, sa ordføreren, som nå unngår å ytre seg politisk på Facebook.

Hun har også vært nær ved å si nei til gjenvalg denne høsten.

– Det begrenser meg, og det er veldig trist. Det er en nederlagsfølelse, sa Byrknes.

Både Byrknes og flere av de andre av møtedeltakerne ba om at hat og trusler på nettet blir et større tema på skolen. Det er blant innspillene Mæland tar med seg.

– I dag har vi hatt et godt møte. Mange av deltakerne har personlige erfaringer som har gjort et sterkt inntrykk på meg. Vi har også fått inn mange konkrete innspill, blant annet at hatefulle ytringer må inn i skolen, at temaet må bli en del av folkevalgtopplæringen, og at vi må få på plass et sentralt apparat rundt ungdomspartiene, sier Monica Mæland til NTB.