Etter flere år med forhandlinger er EUs medlemsland nå enige om hovedlinjene i en felles asyl- og migrasjonspolitikk.
EUs daværende innenrikskommissær Dimitris Avramopoulos la alt våren 2016 fram et forslag til ny asyl- og migrasjonspakt, uten at medlemslandene ble enige.
I september 2020 kom etterfølgeren Ylva Johansson med et nytt forslag, som siden har vært gjenstand for debatt.
Sverige har for tiden formannskapet i EUs ministerråd, som torsdag var samlet i Luxembourg.
Torsdag kveld kunne møtelederen, Sverige migrasjonsminister Maria Malmer Stenergard, kunngjøre at det var oppnådd enighet om hovedlinjene til en ny og felles asyl- og migrasjonspolitikk.
– Takk for at dere har arbeidets så hardt, sa hun da ministermøtet ble rundet av.
Motstand i øst
Tidligere torsdag så det ikke like lyst ut. Verken Ungarn eller Polen ville slutte opp om det første forslaget som lå på bordet.
– Vi kan ikke støtte noe som vil fungere som en innbydelse til å komme til EU, sa den ungarske statssekretæren Bence Rétvári.
Nye forslag kom på bordet, og torsdag kveld ble det oppnådd enighet om et kompromiss.
Kan kjøpe seg fri
Kompromisset innebærer at asylsøkere skal få sine søknader behandlet i det EU-landet de først kommer til, men at alle de øvrige medlemslandene forplikter seg til å bistå dersom presset blir for stort på ett enkelt land. Dette kan enten skje ved å tilby personell eller ved å bidra med utstyr eller penger.
Detaljene er ikke klare, men land som vil «kjøpe seg fri» fra å behandle asylsøknader kan komme til å måtte ut med rundt 250.000 kroner per person.
Italiensk nøkkelrolle
Italia har spilt en nøkkelrolle i forhandlingene, ettersom landet tar imot en stor del av flyktningene og migrantene som krysser Middelhavet.
Landet har lenge krevd mer bistand fra EU og håper også at Tunisia vil bistå med å bremse båttrafikken over Middelhavet.
Søndag reiser Italias statsminister Giorgia Meloni til Tunisia, sammen med Nederlands statsminister Mark Rutte og EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen.
Før neste EU-valg
Ifølge Sverige er det nå enighet om nye felles regler for raskere behandling ved grensene, økt fokus på å sende tilbake dem som får avslag på asylsøknader, samt pålagt solidaritet med land som opplever stor tilstrømming utenfra.
Forslaget må på vanlig vis godkjennes både av EU-parlamentet og samtlige medlemsland, og i vår kom parlamentet fram til enighet.
Under torsdagens ministermøte ble det enighet om hovedlinjene, og til høsten er det klart for såkalte kompromissforhandlinger. Da må det endelige puslespillet legges før den nye politikken formelt kan godkjennes. Det ventes å skje i første kvartal 2024, i god tid før neste EU-valg.
