Han sier til VG at han ønsker at muslimer skal få betalt fri på den muslimske helligdagen id, og at dagen likestilles med 1. juledag.
Gilani mener det beste hadde vært om id ble en offentlig fridag for alle.
Har man krav på fri fra arbeidet i forbindelse med helligdager som f.eks. Ramadan og Id. Dvs. fri uten trekk i lønn? Hva sier loven?
Samtidig er dette bevegelige helligdager – og ikke gjeldende for alle. Dersom dette er rettmessige fridager for muslimer, skal disse da jobbe f. eks påske og jul(tradisjonelle kristne helligdager) i stedet? Eller er dette rettmessige fridager som kommer i tillegg? Gjelder dette i så fall andre religioners helligdager også? I lov om helligdager og helligdagsfred av 6. oktober 1994 fremgår det av § 2 hva som er Norges offisielle helligdager.
For de som tilhører en et trossamfunn utenfor Den norske kirke eller bekjenner seg til ikke kristne religioner har man rett på to fridager i forbindelse med religiøse høytider i sin religion.
Dette følger av lov om trudomssamfunn og ymist anna av 13. 06. 1969. (Se vedlagt lovtekst under.) Det må avtales med arbeidsgiver minst 14 dager før man ønsker å bruke disse dagene. Arbeidsgiver kan ikke kreve ”bevis” for at man bekjenner seg til en religion for å gi fri.
Når det gjelder lønn, må man jobbe inn igjen disse to dagene. Tidspunkt for dette avtales med arbeidsgiver. Denne opparbeidingen kan ikke anses som overtid, selv om man arbeider inn fridagene i et tidsrom man vanligvis vil ha krav på overtidsbetaling.
Kap. II a. Rett til fri ved religiøse høgtider.
0 Tilføyd med lov 13 juni 1980 nr. 39.
§27a. Den som ikkje høyrer til Den norske kyrkja1 har rett til fri frå arbeid, skulegang,2 tenesteplikt og liknande i opp til to dagar kvart år i samband med religiøse høgtider etter vedkomande sin religion.
Arbeidsgjevar har rett til å krevja at desse fridagane vert arbeidd inn att av arbeidstakar. Etter førehandstingingar med arbeidstakaren fastset arbeidsgjevaren når innarbeidinga skal skje.
Arbeidstakar som ynskjer å nytte denne retten til fridagar, skal gje arbeidsgjevaren varsel seinast 14 dagar på førehand.
Dersom vedkomande religion høgtidar meir enn to religiøse høgtidsdagar kvart år, og desse fell utanom dei fridagane3 som elles gjeld her i riket, kan vedkomande sjølv velje dei to fridagane han har rett til, som religiøse høgtidsdagar.
Innarbeiding av fri som er gitt i medhald av paragrafen her, vert ikkje rekna som overtid jamvel om arbeidstida overstig dei timetal som er fastsett i lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. §46 og §47.
