I løpet av året skal Telemark Museum sin vandreutstilling “Romanifolket- 500 år som reisende i Norge” gjøres tilgjengelig i flere av Norges største byer. Utstillingen sentrerer seg om en ikke så veldig omtalt minoritetsgruppe, nemlig Norges sjøreisende kystsigøynerne, som vandret fra sted til sted i båtene på det ene halvåret.
Avdelingsleder for Møtestedet i Telemark Museum, Marit Omland, uttrykker entusiasme og ser frem til at skoleklasser og mange andre kan lære mer om hvordan livet var for “Norges kystvandrere”.
– Utstillingen er veldig enkel og laget i forbindelse med Mangfoldsåret. Jeg synes selv at dette er en veldig gøyal og nyttig måte å lære på, sier Omland til Utrop.
“Romanifolket- 500 år som reisende i Norge” skal vare frem til desember 2008. Her viser bildet en kystvandrerfamilie på vei fra havn til havn i båten sin. (foto: www.telemark.museum.no)
Samarbeid med norske romanifolk
Utstillingsansvarlig Bjørn Helgedagsrud sier til Utrop at vandreutstillingen kommer som resultat av et fruktbart samarbeide mellom muséet og organisasjonen Landsorganisasjonen for Romanifolket (LOR).
– LOR henvendte seg til oss allerede i 2001 om et mulig kunstsamarbeid. Vi har nå gjennomgått flere prosjekter og utviklet et konkret samarbeidsmodell, sier Helgedagsrud.
Hva tror du folk skal lære eller bli bevisstgjort på?
– Hovedformålet og motivasjonen har alltid vært å lære bort om kultur, håndverk og livet ellers; rett og slett hvordan et årssyklus ville utarte seg for de norske kystsigøynerne.
Spennende fremtidsplaner
– Vi har registrert at åtte skoler har meldt seg på. To av disse skal ha utstilling etter sommeren, forteller Helgedagsrud.
Han lover også at utstillingen blir landsdekkende. Kystsigøynernes liv og virke skal etter planen vises i Stavanger, Bergen, Haugesund og Oslo.
– Utover året skal vi til forskjellige byer i landet. Meningen er jo selvsagt at vi også skal komme oss ut og ha en litt mer nasjonal fokus, sier Helgedagsrud.
Vandreutstillingen skal ut igjen etter påskeferien til ymse skoler i Grenlandsområdet, før den igjen videresendes til Bø Museum.