Voksenopplæringa i Mandal:

0Shares

— Vi har hatt elever som flytter til Kristiansand, men som ønsker å fortsette på undervisningen her i Mandal. Og det har kanskje sammenheng med de mindre forholdene her, og at lærerne er uhyre velkvalifiserte, dyktige og fleksible, sier rektor ved Voksenopplæringa i Mandal (VOM), Lise Møskedal til Lindesnes.

Fleksible lærere

Voksenopplæringa i Mandal (VOM) startet opp i 1986. Først i 1992 kom det første tilbudet for fremmedspråklige. Tilbudet har utviklet seg til å bli en suksess i norsk målestokk, skriver avisen.

Og fleksible må da lærerne også være, mener Møskedal. For skolen er pålagt å ta imot nye elever hver tredje måned, og nytt tilskudd av elever gir da heller ikke ytterligere nye lærere, så desto mer kreves av den enkelte pedagog.

Ved nyinntak omgrupperes også klassene, da noen elever ganske enkelt lærer fortere enn andre. Gruppene deles så inn etter nivå, i et sjutrinns opplæringsprogram. Plasseringen er da også avhengig av nasjonalitet, utdanningsnivå, og hvor mange fremmedspråk den enkelte elev behersker, skriver avisen.

Stor forskjell

VOM følger den europeiske læreplanen og elevene får 22 timer i uken, med unntak av dem som har rett på introduksjonsstønad, som får 30 timer undervisning.

— Og forskjellen i forkunnskaper varierer voldsomt, der det spenner fra analfabetisme til elever med universitetsutdannelse fra hjemlandet, sier Møskedal til Lindesnes.

Høsten 2007 begynte VOM med såkalte innføringsklasser på to grunnskolenivåer. 1. til 3. klasse og 4. til 10. klasse. Dette betyr at alle minoritetsspråklige elever skal slippe å «kastes ut i det» – i vanlig norsk grunnskole.

Utfordringer

Det er lite tvil om at utfordringene for VOM også avhenger av de enkelte elevers kulturelle og politiske bakgrunn. Det vil nødvendigvis prege elevenes møte med nytt lovverk og nye maktstrukturer. Av den grunn er kanskje ikke alle påstander om problemer knyttet til innvandring – sterkt overdrevet?

— Ikke nødvendigvis. Avhengig av hvor du kommer fra kan overgangen by på betydelige problemer. Ta elever fra land der demokratiet er svekket, og der makt er ensbetydende med korrupsjon og unnfallenhet. De har kanskje ikke hatt en sentralmakt eller et reelt lovverk å forholde seg til på mange år. Det er kanskje drøyt å skulle forvente en plutselig lojalitet til nye makthavere. Mye tyder også på at nettopp slike grupper klarer seg bedre i USA. Som igjen kanskje har sammenheng med at samfunnet ikke i den grad er så «overregulert» der.

Plikt og rett

Alle elever som står oppført i Norsk Introduksjonsregister har, etter loven, plikt og rett på 300 timer undervisning. Av disse, 250 timer norsk og 50 timers undervisning i samfunnsfag – på et språk eleven forstår. Kommer du imidlertid som arbeidsinnvandrer, skal du selv ta initiativ til-, og selv betale undervisningen.

— Og vi har faktisk hatt en dansk elev her som ønsket å lære norsk, sier en smilende Møskedal til avisen.