Få studenter med minoritetsbakgrunn på idrettshøgskolen

Kun 0,9 prosent av studentene ved Norges idrettshøgskole (NIH) har ikke-vestlig minoritetsbakgrunn, viser tall fra Kunnskapsdepartementets nye tilstandsrapport for universitets- og høyskolesektoren.

Rektor Sigmund Loland vedgår at skolen har et problem med å nå ut i minoritetmiljøer.

– Dette er en sak som er viktig for oss, men vi er ennå ikke gode nok. Det er altfor få med ikke-vestlig bakgrunn ved NIH, sier han til Universitas (Norges største studentavis).

Ikke imponerende
Nirmala Eidsgård er prosjektleder i Mangfold i Fokus i Akademia (MiFA), som jobber med rekruttering til høyere utdanning blant etniske minoriteter. Hun er ikke imponert over skolens minoritetandel.

– Det er avgjørende at NIH utdanner gode rollemodeller fra innvandrermiljøene til samfunnet. På sikt kan NIH bruke disse rollemodellene til å øke idrettsaktiviteten i innvandrermiljøene. Dette er viktig ikke minst for å forebygge økende helseproblemer som sukkersyke, fedme og hjertekarsykdommer, sier Eidsgård. Hun oppfordrer NIH til å samarbeide med andre utdanningsinstitusjoner som jobber med markedsføring spesielt rettet mot innvandrere.

Utfordringer
Johanne Støren Stokke og Karoline Steinbekken i Studentstyret ved NIH tror at mange ikke-vestlige innvandrere også kan ha problemer med de fysiske utfordringene ved NIH.

– Særlig for jenter med muslimsk bakgrunn er nok et studium ved NIH ganske tabubelagt, og spesielt svømmingen som er en obligatorisk del av opptaksprøvene er nok problematisk for mange i denne målgruppen, sier Steinbekken.

Rektor Loland nevner også at den norske idrettsklubbmentaliteten kan spille inn i søkingen til skolen.

– I Norge har vi en kultur for å ta verv i idrettsklubber og lignende. Dette er nok fremmed for mange ikke-vestlige innvandrere, sier Loland.

Stokke i Studentstyret tror at mange innvandrere i tillegg ikke er klar over hvilke muligheter de har med en eksamen fra NIH.

– Mange innvandrere fra ikke-vestlige land opplever kanskje ikke et studium ved NIH som profesjonsrettet nok. Flere velger utdannelser innen mer yrkesrettede fag, hvor det er større sjanse for å få en trygg jobb med god lønn. Da er det viktig at vi formidler at man faktisk også blir noe av å gå her, sier Stokke.

– Mange blant norskfødte med innvandrerforeldre vet lite om studier ved Idrettshøgskolen og hvilke arbeidsmuligheter det gir.