Uforutsigbart system i Norge

Leger fra “feil” land

 
Foto:Wikipedia Commons
Dagens regler for godkjenning av legeutdanning fra land utenfor EØS er for tungvinte og vanskelige. Nå har utenlandske leger stiftet Internasjonale Legers Forening (ILF), for leger som ønsker å få godkjent sin kompetanse i Norge.
0Shares

ILF er et nettverk av utenlandske leger fra land utenfor EØS og EU som er i ferd med å få godkjent tittelen sin i Norge. Flere av dem vi snakket med er lei av uavklart yrkesstatus, organisatoriske omskiftninger i fagprøvene og et system som de mener er diskriminerende.

– Vi behandles hverken som leger eller studenter, sier pakistanske Shabaz Mahmat.

Lang utdanningsvei

Ønsker avklaring rundt systemet: Salah Hussein
Foto : Claudio Castello

Veien til godkjenning er slitsom, kaotisk og kostbar.

Shabaz Mahmat, pakistansk lege bosatt i Norge

Leger fra områdene utenfor EØS og EU som skal praktisere i Norge, gjennomgår et helt eget opplegg hvor man må ta kurs i språk og nasjonale helsefag. I tillegg til vanlige språktester må man lære seg det norske helsefagspråket. Etter kurset i nasjonale fag kan man gå ut i turnustjeneste. Først da kan man få full autorisering til å praktisere i Norge. De fleste opplever utdanningsløpet som langt og kostbart.

– Veien til godkjenning er slitsom, kaotisk og kostbar. Fagspråktesten må man punge ut opptil 20 000 kroner for. Kursene gjennomføres spredt rundt i Norge, og ofte må hotellopphold og reisene dekkes av en selv. Folk som har kirurgutdannelse fra hjemlandet blir nødt til å jobbe som assisterende hjelpepleier for å klare å forsørge seg selv og sin familie, sier Mahmat.

Holder på sitt: SAFH-direktør Per Haugum avviser at kandidater diskrimineres, og fastholder at kravene i autoriserings- og eksamensprosessen er rettferdige.
Foto : Claudio Castello

Gode skussmål til ingen nytte

Irakiske Salah Hussein har flere års utdanning som kirurg fra hjemlandet. Hussein har til og med fått jobbtilbud i Sverige, men orker ikke å reise og gjennomgå hele prosessen med å søke om arbeids- og oppholdstillatelse på nytt.– Enkelte perioder har jeg måttet jobbe som tolk for å få hverdagen til å gå. Under hospiteringen fikk jeg også kun støtte fra NAV.

Systemtillit og pasientsikkerhet viktigst

Per Haugum, direktør i SAFH fastholder at man fra instansens side jobber målrettet for å sikre en best mulig og mest rettferdig individuell behandlingsprosess. – Tillit og etikk er viktig i helsesektoren. Hvis en søker ikke har jevngod utdanning med den norske, har hatt disiplinærsaker fra hjemlandet, eller rett og slett prøver å jukse seg til en autorisering ved å bruke falske vitnemål og attester, må vi avslå hans eller hennes forespørsel, sier hanTrangt nåløyeI 2008 ble eksamensordningen endret ved at man innførte 17 til 18 eksamensstasjoner som testet ut kunnskap og faglig reaksjonsevne i en praktisk situasjon, med to sensorer og en skuespiller som spilte pasient. 84 kandidater gikk opp til eksamen i fjor, og cirka halvparten av disse klarte ikke å bestå.

– Hvorfor har strykprosenten vært så høy?

– En ting kan være at den enkelte kandidaten har for dårlige språklige ferdigheter. En annen årsak er kulturelle forskjeller. Vi ser ofte at leger fra andre land har en annen utdanningstype som ikke helt er kompatibel med systemet her hjemme.