Ankeutvalget i LNU sa 1. mars at de ikke fant grunn til å oppheve det som administrasjonen hadde bestemt om Frifondstøtte for 2009.
Foto: SOS Rasisme
I skrivende stund er Dagbladets serie med negative oppslag om SOS Rasisme inne i sin femte uke. Andre medier har videreformidlet noen av de mange påstandene.

Ut ifra antall oppslag, dramatiske overskrifter og spekulative
bildebruk, skulle man tro avisen hadde avslørt et planlagt terrorangrep
på norsk jord. Eller i det minste en regjeringskrise.

Jeg er en av personene som er omtalt og avbildet i avisens skumle
bildemontasje som skal forestille et slags edderkoppnett. Jeg skvatt
faktisk litt selv når jeg leste at jeg skal tjene 290 000,- på en 40%
stilling i SOS Rasisme. Her må enten jeg eller skatteetaten ha blitt
lurt, ifølge skattelistene tjente jeg nemlig rett over 130.000,- i
fjor. Rik har jeg i alle fall ikke blitt på å være ansatt i SOS
Rasisme, og jeg har lagt ned betydelig flere frivillige enn lønnede
arbeidstimer.

Jeg ble medlem i SOS Rasisme i 2000. Siden 2002 har jeg sittet i
Landsstyret, og siden 2004 har jeg vært ansvarlig for kontakt med
media. På disse årene har jeg aldri opplevd lignende metoder eller
mangel på vanlig folkeskikk, fra antatt seriøse journalister. For oss
som har blitt intervjuet og omtalt ble det raskt klart at vinklingen
var bestemt allerede fra dag én. Forhåndsdømming er en annen måte å si
det på.

Lesere av Dagbladet stusser kanskje på at mange av påstandene aldri
blir imøtegått av noen fra SOS Rasisme. Dette er ikke fordi vi ikke har
ønsket å svare, det er rett og slett fordi vi ikke har fått
tilsvarsrett. Journalist Eiliv Flydal har brukt følgende metode: Først
presenterer han en beskyldning for oss. Hvis vi, gjennom argumenter og
dokumentasjon har tilbakevist denne beskyldningen, har så ett av to
skjedd. Enten har våre svar blitt kryssklippet eller utelatt, eller så
har helt nye beskyldninger blitt satt på trykk uten at vi har blitt
presentert for disse. En annen metode har vært direkte feilsitering, og
det til tross for at jeg og andre har krevd å få levere sitater
skriftlig per e-post. Dette har vi dokumentasjon på, noe av det er lagt
ut på nettsiden til SOS Rasisme. I tillegg til disse metodene kommer
avisens bruk av kilder. Veldig mange av dem siteres anonymt, eller så
skriver journalisten bare «etter det Dagbladet kjenner til». Slike
udokumenterte påstander er nesten umulig å forsvare seg mot, det er vel
også derfor Vær Varsom-plakaten advarer nettopp mot bruk av anonyme
kilder. Dagbladet bidrar med sin ensidige journalistikk til å etablere
stadig flere fordommer, og må derfor ta et stort ansvar for de mange
truslene og sjikanen som våre medlemmer nå opplever spesielt på
internett.

Hvorfor har så Dagbladet drevet denne svartmalingen av SOS Rasisme? Jeg
må gå ut ifra at svaret er at de så en mulighet til å selge aviser. I
prosessen har avisen blant annet basert seg på gamle myter om
«eiendomsspekulasjon», «kommunistkupp» og «voldelige antirasister». 
Disse dukket først opp på rene nazistiske forumer, og ble så videreført
av meningsfeller på debattsider som VG Debatt og HegnarOnline. En løgn
blir som kjent ikke mer sann av at den gjentas, men noen synes
tydeligvis det er lettere å gjenta en løgn enn å ta seg bryet med å
undersøke selv.

Til de leserne av Dagbladet som tenker «ingen røyk uten ild» må jeg
oppfordre til kritisk lesing og egne undersøkelser. Besøk nettsiden til
SOS Rasisme for den fulle versjonen av dette leserinnlegget, og ta
gjerne direkte kontakt med oss for å få flere svar.

Jeg er stolt av det arbeidet som jeg og hundrevis av andre frivillige
legger ned hvert år, mot rasisme og nazisme og for et mangfoldig
samfunn. Hvis resultatet av Dagbladets tabloide sladderjournalistikk
blir at dette arbeidet skades har de veldig lite å være stolte av.

For ordens skyld: Dagbladet ville ikke trykke dette innlegget, de
svarer heller ikke på mine henvendelser.