Kontantstøtte

Færre utenlandsfødte mottakere av kontantstøtte

Ved barnehagestart stopper majoriteten av Innvandrerkvinner å motta kontantstøtte.
Foto: KaVass/Creative Commons
Innføringen av botidskravet fra 2017 har gitt en stor reduksjon i antall mottakere med innvandringsbakgrunn av kontantstøtten, ifølge Nav-analyse.
0Shares

I 2017 innførte Stortinget et botidskrav som sier at innvandrere må ha vært bosatt i minst fem år for å ha rett på kontantstøtte. Hensikten var da å gi innvandrere sterkere intensiver til raskt å komme i arbeidsrettet aktivitet og stimulere til økt bruk av barnehage blant nyankomne innvandrere.

Ifølge Nav-analysen «Hvem mottar kontantstøtte og hvordan bruker de den?», har botidskravet gitt en stor reduksjon i antall mottakere med innvandringsbakgrunn. Dette gjelder spesielt blant mødre fra Afrika og Asia der andelen er redusert med 26 prosent.

Fra 71 til 45 prosent etter lovendringen

I analysen kommer det frem at det i gjennomsnitt ble utbetalt kontantstøtte for 68 prosent av ettåringene til utenlandske foreldre i perioden 2012-2016. I 2017 falt bruken til 58 prosent, med en videre nedgang til 48 prosent i 2018. Det utgjør en reduksjon på 20 prosent i løpet av tre år fra 2016 til 2018.

Nedgangen i andelen med kontantstøtte som følge av botidskravet har vært spesielt stor for barn med mødre fra Asia, Afrika og de østeuropeiske landene. Før lovendringen mottok 71 prosent av mødrene fra Afrika og Asia i utvalget kontantstøtte, og etter lovendringen er andelen redusert til 45 prosent. Blant norskfødte mødre er det derimot bare små endringer i andelen mottakere i samme periode.

Benytter oftere maks kontantstøtte

Analysen viser også at det er en stor forskjell på lengden av perioden med kontantstøtte mellom barn av norskfødte kvinner og barn av utenlandske kvinner. Særlig stor er forskjellen mellom norske mødre og mødre fra Afrika, Asia og Øst-Europa. Blant mødre fra Asia var det 47 prosent som benyttet kontantstøtten fullt ut blant de som hadde en ettåring i 2016. Tilsvarende tall for de norske mødrene var 11 prosent.

Videre poengterer undersøkelsen at de norskfødte kvinnene forholder seg i mye større grad til barnehagestarten i august, og over 60 prosent av de norske mødrene som mottok kontantstøtte for en ettåring i 2016, hadde sin siste utbetaling i august. Tilsvarende andeler for kvinner fra asiatiske, afrikanske og øst-europeiske land er under en tredjedel. Blant utenlandsfødte kvinner som fikk barn i juli eller august valgte omtrent halvparten å ikke motta noe kontantstøtte.

Det viser at også blant innvandrerkvinner er det mange som blir styrt av barnehagestart, men ikke i like stor grad som for norskfødte kvinner der 27 og 21 prosent av de som fikk barn i juli eller august velger å motta noe kontantstøtte.

Det kommer også frem at flere innvandrermødre oftere mottar kontantstøtte fordi de mottok engangsstønad før fødsel. Blant innvandrermødre som mottok engangsstønad i 2016 var det nesten dobbelt så mange som tok ut maks kontantstøtte enn blant innvandrermødre som mottok foreldrepenger. Blant de utenlandsfødte med engangsstønad bruker et flertall på mellom 59 og 65 prosent kontantstøtte i 11 måneder, mot 20 prosent blant de norskfødte foreldrene.

Ønsker ansvaret

Byrådssekretær for arbeid, sosiale tjenester og mangfold, Åsmund Strand Johansen (SV), forteller at den nye byrådserklæringen slår fast at byrådet i Oslo ønsker ansvaret for midlene som går til kontantstøtte.

– Vi vil heller bruke midlene på aktive tiltak, for eksempel integreringsstøtte, sier Johansen til Utrop.