Introduksjonsprogrammet i Norge

Forskningssjef: – Dagens resultatmålinger er problematisk

100%: I 2018 gikk alle deltakerne i Skaun kommune over til jobb eller utdanning etter endt introduksjonsprogram. (illustrasjonsfoto)
Foto: Arkiv
Lenge har det vært en målsetting at 70 prosent av deltakerne skal være i jobb eller utdanning ett år etter endt introduksjonsprogram. Det har ikke blitt nådd. – Kan gi inntrykk av at man er helt på avveier, sier forskningssjef.
0Shares

Flyktninger som blir bosatt i en kommune i Norge skal gjennom et toårig introduksjonsprogram. Formålet er å styrke deres mulighet for deltakelse i arbeidslivet og deres økonomiske selvstendighet. Gjennom introduksjonsprogrammet er også kommuner pålagt å tilby individuelt tilrettelagt opplæring, og nyankomne innvandrere er pålagt i å delta i den.

Det har også siden 2010 vært en målsetting at 70 prosent av deltakerne skal være i jobb og/eller utdanning året etter avsluttet program.

Mange kommuners introduksjonsprogram bidrar ikke godt nok til å sikre kvalifisering til utdanning og arbeid på varig basis, går det frem i Riksrevisjons rapporten fra november som omhandler myndighetenes arbeid med å integrere flyktninger og innvandrere gjennom kvalifisering til arbeid.

Videre viser rapporten at målet om at 70 prosent av deltakerne skal være i jobb eller utdanning ett år etter avsluttet program, ikke ble nådd i noen av årene 2010-2018.

– Dagens introduksjonsprogram fyller ikke på med formell kompetanse som vi ser mange flyktninger har behov for når de skal ut i norsk arbeidsliv, forteller statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Tom Erlend Skaug (H), til Utrop.

En Fafo-rapport fra 2017 viser også at norske kommuner som driver introduksjonsprogram, har valgt svært ulike arbeidsformer. Det har ifølge rapporten ført til ulike resultater – noen kommuner oppnår svært mye bedre resultater i introduksjonsordningen enn det andre kommuner gjør.

– Mange kommuner sier det er utfordrende å etablere heldagstilbud, tilpasse programmene til den enkelte og sikre tilgang på gode og relevante tiltak, sier Skaug.

100% måloppnåelse

En kommune som kan vise til gode resultatoppnåelser i introduksjonsprogrammet for flyktninger, er Skaun Kommune i Trøndelag.

I oktober la IMDi frem måloppnåelse for introduksjonsprogrammet i Midt-Norge for 2018, og da kunne Skaun skimte med full pott, 100% måloppnåelse. Med andre ord betyr det at alle deltakerne som avsluttet introduksjonsprogrammet i 2018, gikk over til utdanning eller jobb etter endt program.

Latifa Nasser, fagleder i flyktningetjenesten i Skaun kommune i Trøndelag.
Foto : Privat

– For de som er i videregående skole mens de er i programmet, fortsetter de på skolen etter endt program. Mens de som er i jobb samtidig som de er i programmet, får permisjon fra programmet. Og hvis jobben er varig, avslutter vi programmet, men hvis jobben er kortvarig kan de komme tilbake til programmet, forklarer Latifa Nasser, fagleder i flyktningetjenesten i Skaun kommune, til Utrop.

Nasser kan fortelle om gode erfaringer med introduksjonsprogrammet i Skaun kommune.

– Det som er viktig er jo å starte opp tidlig og å kombinere norskundervisningen med språkpraksis. Når man er på jobb treffer man folk og bygger seg opp norskkunnskaper verbalt, forteller hun.

Forlenger

Ifølge IMDi avslutter de aller fleste deltakerne i introduksjonsprogrammet etter to år. Men en del deltakere bruker ett år ekstra i programmet.

Skaun kommune er ikke ukjent med å forlenge programmet for deltakere som de ser ikke er der de skal være etter to år, ifølge Nasser.

– Vi er flink her i Skaun til å forlenge programmet med inntil tre år. Når du ser at folk har brukt to år og ikke er der introduksjonslovens krav forutsetter at de skal være, så har man ikke nådd målet sitt. Derfor må man ta en vurdering, det er veldig viktig.

For Nasser handler det om å få deltakerne i programmet opp på samme nivå som alle andre.

– Hvis du er veldig firkantet hele tiden, så kan du risikere å ødelegge et liv. Og det er ikke jeg. Det er viktig å ta en ordentlig vurdering, for meningen er å løfte frem mennesket.

Videre påpeker hun at samtlige deltakerne som gikk ut i jobb eller utdanning etter introduksjonsprogrammet i 2018, fikk forlengelse av programmet på tre måneder til ett år.

Vektlegger individuell plan

I Riksrevisjons rapporten går det også frem at kun 8 av 55 undersøkte kommuner ga alle deltakere et individuelt tilpasset program i 2017 og i 2018.

Nasser forteller at Skaun kommune følger opp deltakerne gjennom den individuelle planen kontinuerlig.

– Vi vektlegger den veldig, og følger opp kontinuerlig med både deltaker og Nav. Hvert fall i sluttfasen, slik at deltakeren føler at det er de som eier planen.

Et godt samarbeid med Nav er også ifølge Nasser en av ordningene de ser fungerer i deres arbeid med introduksjonsprogrammet.

– En deltaker kan være i praksis hos en arbeidsplass samtidig som vedkommende deltar i introduksjonsprogrammet, og den praksisen er det Nav som er flinke til å finne. Da får de kanskje jobb der når programmet er ferdig.

Hun er godt fornøyd med ordningene for introduksjonsprogrammet i Skaun per dags dato.

– I dag er alt systematisert, ting fungerer veldig bra. Det har mye å si at man kan fordele ressurser, for da kan man gjøre en bedre jobb.

IMDi: – Skal være stolte

Skaun kommune har sammen med 22 andre kommuner i Midt-Norge fra senhøsten 2017 frem til nå nylig deltatt i et utviklingsprogram i regi av IMDi Midt-Norge. Der har hver enkelt kommune ut ifra sitt behov og sine forutsetninger arbeidet med forbedring av kvaliteten på introduksjonsprogrammet.

– Det er jo de som arbeider med introduksjonsprogrammet og kvalifisering i Skaun som er de beste til å vurdere hvordan de jobber og lykkes godt, forteller Rune S. Foss, regionsdirektør i IMDi Midt-Norge, til Utrop.

Videre kan han fortelle at flere kommuner har hatt fin fremgang etter å ha deltatt i utviklingsprogrammet.

– Kanskje kan IMDi ta litt av æren for dette, men først og fremst skal kommunene være stolte, sier Foss.

Ifølge Foss har ikke Skaun alltid hatt gode måloppnåelser for introduksjonsprogrammet.

– I 2012 var det for eksempel kun 17% av de som avsluttet introduksjonsprogrammet som gikk over til arbeids eller videregående skole, utdyper han.

Men siden den gang har resultatene gått oppover.

– Så nådde kommunen meget godkjente 60% i 2017. Og som kjent i 2018 gikk samtlige deltakere over til arbeid eller videregående utdanning etter programmet.

100%: Alle deltakerne som avsluttet introduksjonsprogrammet i 2018 i Skaun, gikk over til utdanning eller jobb etter endt program. Kilde: IMDi Midt-Norge

IMDi tror mye av forklaringen til Skauns gode resultat er at kommunen nå jobber mer systematisk med kartlegging og skreddersyr opplegg for hver enkelt deltaker.

– Skaun er blitt mye mer bevisst på å utnytte det gode arbeidsmarkedet de har tilgang til, forklarer Foss.

Måler ikke godt nok

Kunnskapsdepartementet har gitt signaler om at resultatene av introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere skal tillegges økt betydning for fordeling av bosetting av flyktninger i kommunene.

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner uttalte følgene i en pressemelding i oktober i fjor:

– For å sikre bedre integrering vil vi styre bosetting slik at flere kommer til kommuner med gode resultater i integreringsarbeidet, og der de kan få jobb og kvalifisering. Det er store variasjoner i kommunenes resultater på dette området. Det er viktig at flere flyktninger kommer i jobb, slik at de kan forsørge seg selv og bidra til verdiskapning og velferd.

På bakgrunn av det har forskningsinstituttet NORCE på oppdrag fra kommunesektorens organisasjon KS, utarbeidet rapporten «Resultatmål i introduksjonsprogrammet for flyktninger».

I rapporten undersøker de om kommunene opplever at dagens resultatmålinger i introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere er egnet for kvalitetsutvikling i tjenestene.

Eugene Guribye, forskningssjef i NORCE og prosjektleder for rapporten «Resultatmål i introduksjonsprogrammet for flyktninger».
Foto : Andreas R. Graven/NORCE

Eugene Guribye, forskningssjef i NORCE og prosjektleder for rapporten, mener dagens resultatmålinger er problematisk på mange måter.

– For det første viser forskning at måletidspunktet kan være helt avgjørende for resultatet, og at det er en dynamisk utvikling over tid, forteller han til Utrop.

Rapporten slår også fast at definisjonen av arbeid, som er helt ned til 1 time per uke, gir en misvisende indikasjon på hvor solid tilknytningen til arbeidslivet er.

Guribye mener det er avgjørende hva som teller i målingene.

– Forskningen viser at en slik utrygg tilknytning til arbeidslivet kan føre til at man noe senere kan forsvinne helt ut av arbeidslivet igjen.

Guribye mener også det er problematisk at grunnskole ikke teller som måloppnåelse.

– Mange kommuner satser på å gi deltakerne med lite eller ingen skolegang fra hjemlandet grunnleggende kvalifisering.

Det er fornuftig, ifølge forskningssjefen.

– Men resultatene kan gi inntrykk av av man er helt på avveier. Dermed skal man ta resultatene med en klype salt, utdyper han.

I rapporten går det også frem at ingen av kommunene i rapportens utvalg opplever resultatmålingene som hensiktsmessig. Og ingen av kommunene i utvalget bruker målingene som et aktivt styringsredskap i sitt arbeid.

Latifa Nasser fra Skaun kommune er enig i at dagens resultatmålinger for å se hvordan tilknytningen til arbeidslivet er på sikt, ikke er hensiktsmessige.

– Folk som er på videregående skole sliter i dag med å få lærlingplass, og folk i arbeid kan starte med vikariat stilling som ikke fører til fast arbeid. Vi mener at våre deltakere er en sårbar gruppe i arbeidsmarkedet, forteller hun.

Rapporten konkluderer blant annet med at dagens resultatmålinger er dårlig egnet til å gi en god indikasjon på den langsiktige kvaliteten på kommunenes helhetlige integreringsarbeid.

Ny lov

I august i fjor sendte Kunnskapsdepartementet et forslag til ny integreringslov på høring. Loven skal oppheve og erstatte dagens introduksjonslov.

– Målet med den nye introduksjonsloven er at flere innvandrere skal delta i arbeidslivet, lære seg norsk og kunne forsørge seg selv. Målet er at 70 prosent skal være i arbeid eller utdanning ett år etter avsluttet program, utdyper statssekretær Tom Erlend Skaug.

Regjeringen er også i gang med å utvikle mer treffsikre resultatindikatorer på integreringsområdet.

– Regjeringen ønsker et best mulig grunnlag for å vite hva som virker for hvem, og vi vil følge utviklingen over tid.