Foto: Hina Aslam
– Jeg forventer mer av en som er politiker på Stortinget, sa Nasim Rizvi i Buskerud Innvandrerråd til avisen Drammens Tidende. Hun kritiserte Helgheim fordi han sa musshlim og isshlam, ikke muslim og islam. Hun sa også at flere muslimer var enige med henne. – Ordene får en negativ klang, sa Rizvi.
Jon Helgheim svarte: – Dette må være en spøk. Jeg er fra Hokksund. Jeg har dialekt.
– Det var en spøk, sier Nasim Rizvi til Utrop i dag. – Alle kan snakke slik de vil. Jeg har også dialekt.
Mange ble sinte da de leste kritikken av Helgheim. Mange skrev hatefulle meldinger om Nasim Rizvi på nettet. En person ringte og kjeftet. Nasim Rizvi ble forferdet over hvor sinte folk ble.
– De hatet meg, sier hun. Hun synes det er rart at de ble så sinte: – Det var bare en spøk, sier hun igjen.
FAKTABOKS
Dialekter i Norge
I Norge har vi mange dialekter. Folk som bor på forskjellige steder snakker forskjellig. De uttaler ord forskjellig og de har forskjellig tonefall. Noen steder sier folk “musshlim” og “isshlam”, noen steder sier folk muslim og islam.
Noen steder bruker de andre ord også. Noen steder sier de je i stedet for jeg. Noen steder sier de itte i stedet for ikke.
I gamle dager snakket folk bare med dem som bodde i nærheten. De reiste ikke langt for å treffe folk. Det var ikke biler, tog og fly. De som bodde ett sted, snakket forskjellig fra de som bodde et sted langt unna.
Folk kan også snakke forskjellig selv om de bor i samme by.
Språket og dialektene forandrer seg hele tiden.
– Det finnes ingen regler for hvordan man skal si ordene. Dialektene i norsk er forskjellige. Vi vil at det skal være sånn, sier Åse Wetås i Norges Språkråd til Utrop.
ORDFORKLARINGER:
Spøk: Noe folk sier for å være morsomme.
Uttale: Måten folk sier et ord på.
Forvente: forlange. Her: Synes at en som jobber på Stortinget ikke skal snakke dialekt.
Negativ klang: virker negativt.
Dialekt: Måte å snakke norsk på. Folk som bor på forskjellige steder snakker forskjellige dialekter.
Forferdet: forskrekket.
