Foto: Mona Høvset / KrF
- 19 migranter funnet døde utenfor Tunisia - 24.04.2024
- Innvandringsforsker blir ny daglig leder på Fafo - 24.04.2024
- Høyre og Frp krever svar fra regjeringen etter UDI-avsløring - 20.04.2024
– Personer som har vært i Norge i over 16 år, og der alder pluss oppholdstid i løpet av 2021 tilsvarer 65 år, vil kunne få opphold, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til NTB.
Det betyr at en person som er 47 år og har vært i Norge i 18 år, vil kunne søke om opphold. Det samme vil en person som er 35 år, men som har vært 30 år i landet.
2021 er satt som grense for å søke, fordi det er da inneværende stortingsperiode utløper.
– Jeg er veldig fornøyd, fordi dette er veldig sårbare mennesker som har levd i limbo og med en helt uavklart situasjon. De har ikke kunnet jobbe og få inntekt for å kunne forsørge seg og sin familie, sier han.
– Det betyr enormt mye for enkeltmennesker, og jeg er veldig glad for at vi har funnet en god løsning på dette, legger KrF-lederen til.
I Granavollen-plattformen heter det at regjeringen skal «legge til rette for en engangsløsning for eldre, ureturnerbare asylsøkere som har bodd lenger enn 16 år i Norge.» I plattformen heter det også at «løsningen rammes inn slik at den ikke skaper presedens, og vil ikke gjelde for straffedømte».
Det er spesielt Frp og KrF som har stått mot hverandre i saken. Et sentralt punkt i uenigheten har vært hva det vil si å være «eldre».
Saken kom opp for retten torsdag som en såkalt tilståelsessak, der politiet vil be om ubetinget fengsel i 45 dager for den 84 år gamle eks-biskopen.
Det er usikkert hvor mange personer som blir omfattet av asylamnestiet. Heller ikke Ropstad kan si hvor mange personer som blir omfattet av løsningen.
I tillegg var fire personer over 50 år i den samme gruppen registrert på privat adresse, men UDI understreket overfor NTB tidligere i år at tallene er usikre.
– Alle andre som ikke er registrert, vil kunne søke om å få bli, hvis de kan sannsynliggjøre at de har vært i Norge i 16 år, sier Ropstad.
Saken ligger formelt på justisminister Jøran Kallmyr (Frp) sitt bord, men regnes som et av de store gjennomslagene KrF fikk da partiet trådte inn i regjeringen i januar.
