MDG-politiker Shoaib Sultan vil bryte loven

Stålsett forsvarte det som er rett og riktig, å gi ureturnerbare flyktninger, som Lula Tekle, retten til å tjene penger med eget arbeid, skriver Shoaib Sultan.
Jeg liker virkelig ikke å bryte lover, men mitt nyttårsforsett er noe så uvanlig som at jeg vil bryte loven i det kommende året, skriver han i et innlegg i Dagbladet.

“Rosa Parks, den svarte kvinnen nektet å flytte seg på bussen for at en hvit mann skulle få sitte. Hennes modige handling i raseskillets Alabama for over 50 år siden pushet fram kampen blant afroamerikanerne til å kjempe for sine rettigheter. Hun kunne valgt å gjøre som så mange andre før henne, men hun ble en del av vår historie gjennom sitt valg om å si at nok var nok. Loven var klar, og hun var klar over loven. Problemet var bare at loven var feil, og å bryte den var det rette valget”, skriver Sultan i et innlegg i Dagbladet, og trekker paralleller til Gunnar Stålsett saken.

“Loven er klar, og Stålsett var klar over loven. Han brøt den fordi han ser at den er feil. Jeg, og mange med meg, felte noen tårer under Stålsetts forklaring da han fortalte hvorfor han ansatte denne kvinnen heller enn å bare gi henne pengene, noe han kunne gjort helt lovlig. Det handlet om å gi henne mulighet til å tjene penger, og bevare sin verdighet og slippe å være i en situasjon hvor hun tigger om penger.”

Hans fokus på verdighet ga meg en klump i halsen, systemets manglende fokus på dette fyller meg bare med sinne.

“Det handler imidlertid om ting som er ganske så allmenne: Om verdighet, om mennesker som ikke kan sendes tilbake til sine opprinnelsesland men som nektes å leve verdige liv. De får lov til å eksistere her, men da skal tilværelsen være så nedverdigende som mulig. I et samfunn hvor man setter det å ikke stå med lua i hånda høyt, skal disse våre svakeste trykkes enda litt lenger ned.”

Sultan avslutter slik: “Jeg er ikke så modig som mange av mine helter, men jeg vet at jeg heller ikke kan leve med å ikke protestere mot denne uretten. Jeg håper at loven endres, for jeg ønsker ikke å havne i retten, men må jeg, så må jeg.”