I rapporten Sol og Skygge som Senter Mot Etnisk Diskriminering (SMED) har sendt FNs rasediskrimineringskomité, kritiseres regjeringen for å gi et selvtilfredsbilde av den norske toleransen fra 1999 til 2001.
– Begreper som oss og dem aktiviseres så snart det skjer en alvorlig forbrytelse begått av personer med minoritetsbakgrunn. Hendelser som drapet på Benjamin Hermansen, terrorangrepet mot World Trade Centre 11. september, drapet på svensk-kurdiske Fadime Sahindal og dørvaktdrapene i Moss førte alle til raske skifter i politiske utspill og forslag til tiltak, sier Manuela Ramin-Osmundsen, leder for SMED.
Nynazistenes drap på Benjamin ble brukt til å sette press for flere tiltak mot rasisme, mens drapet på Fadime ble brukt til å fremme forslag om strakstiltak som splitter minoritetsmiljøene og resten av befolkningen, skriver Dagsavisen.
I går la regjeringen fram sitt lovforslag mot etnisk diskriminering. Et viktig skritt i riktig retning, mener SMED, men påpeker at det ennå vil ta minst et par tre år før loven er vedtatt.
– Vi har langt igjen for alle, uansett hudfarge eller etnisk opprinnelse, har like rettigheter. I kulturlivet, på utesteder, på boligmarkedet – og i det statlige arbeidslivet. Økningen av ansatte med minoritetsbakgrunn økte med bare 0,2 prosent fra 1998 til 2000, sier Ramin-Osmundsen.
Siden 1997 har flere organisasjoner foreslått at personer som kontrolleres av politiet i henhold til Utlendingsloven får en kvittering fra politiet, etter mønster fra London og New York. Kvitteringen skal motvirke at personer kontrolleres ene og alene på grunn av hudfarge.
Forslaget har ennå ikke fått gjennomslag.
