For dårlig språklig tilrettelegging

Fra utdanning til NAV: en ny arbeidsmarkedsundersøkelse utført av Proffice viser at bedriftsledere er lite intersserte i innvandrere som har interesse av å gjøre karriere. Ifølge statistikken oppgir bare tre prosent arbeidstagere å ha en leder med innvandrebakgrunn
Foto: Asker kommune
NAV, Skattedirektoratet og Helsedirektoratet får kritikk for å gjøre for lite for språklig tilrettelegging for innvandrere.
0Shares

Særlig de sentrale myndighetene mangler gode strategier for å gjøre offentlig informasjon mer tilgjengelig. Det kommer det fram i en ny rapport utarbeidet av analyseselskapet ideas2evidence på oppdrag fra Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet (IMDi).

I rapporten pekes det på at stort informasjonsvolum, hyppige organisatoriske endringer og begrensede ressurser gjør det vanskelig for de sentrale myndighetene å møte det store behovet for tilrettelagt informasjon. Men også manglende politisk satsing blir fremhevet som en viktig begrensning.

Bra tiltak
På lokalt nivå, for eksempel i NAVs førstelinjetjeneste, gjøres det imidlertid mye for å tilrettelegge for at folk som ikke har norsk som morsmål skal få god nok informasjon. Informasjonsmøter og rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn er blant de mest effektive tiltakene, ifølge rapporten.

Rapporten gir flere anbefalinger for hva som kan gjøres for å bedre situasjonen. Mer systematisk arbeid på sentralt nivå, bedre informasjonsflyt fra det sentrale leddet til lokale kontorer, kompetanseoverføring og innsats for å øke den tverrkulturelle kompetansen i forvaltningen nevnes som spesielt viktige.