Grande: – Hatytringene truer sikkerheten vår

– Norsk integreringspolitikk er en suksess, sier integreringsminister Trine Skei Grande i et eksklusivt intervju i Utrop.
Foto: Alfredo Biamont
– Jeg er dypt bekymret over dagens voldsomt polariserte samfunnsdebatt. Hatytringene truer sikkerheten vår, sier integreringsminister Trine Skei Grande (V) i et intervju i Utrop.
0Shares

Hun vil ikke gradere hvem som er farligst – de lengst til høyre eller de på ytre venstre. 

– Ta Abid Raja for eksempel, han får like mye hets og trusler fra ytterliggående innenfor islam som fra høyreekstremistene. Men islam er ikke et samfunnsproblem, det er det muslimhets og ytterliggående islamister som er, sier hun, og legger til at regjeringen jobber med en handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer. 

– Sentrum høres ikke lenger

Polariseringen fører til at mange ikke føler seg hjemme i det samfunnet de bor i, mener Skei Grande.

– De i midten høres ikke lenger. Jeg tror polariseringen pasifiserer den brede delen av befolkningen. Det finnes liksom aldri en løsning midt imellom. Hatet og polariseringen vokser og det skremmer meg.

– La barna gå i barnehage

Vi møter den ferske kunnskaps- og integreringsministeren på hennes kontor i Kirkegata. Her holder Kunnskapsdepartementet til i lyse, moderne lokaler, pusset opp etter at Regjeringskvartalet ble bombet.

– Du markerte deg sterkt på kulturfeltet, særlig når det gjelder minoriteter. Kan vi forvente det samme, dype engasjementet og løftet i integreringsfeltet? 

– Jeg er den samme dama fra det samme partiet, så det tror jeg nok dere kan! Jeg tar spesielt med meg mitt engasjement når det gjelder språk fra kulturdepartementet over til integreringsfeltet. Norsk er fellesspråket i Norge, men jeg mener vi må slutte å se det som et problem at mange snakker et språk i tillegg. 

– Hva tenker du om at mange barn med innvandrerbakgrunn møter opp til første klasse uten å kunne norsk?

– Jeg oppfordrer alle foreldre på det sterkeste til å la barna gå i barnehagen for å lære seg norsk. Det betyr ikke at det er negativt at begge foreldrene snakker morsmålet hjemme. Vi må slutte å se på det som et problem at noen barn er tospråklige. Barna er nødt til å ha en språklig base med begreper før de begynner i barnehagen og skal oversette dette til norsk. Språk er et godt symbol på god integreringspolitikk. Jeg vil si til alle innvandrerforeldre at hvis de vil at barna skal lykkes på skolen, i yrkeslivet og føle seg integrert i det norske samfunnet så er norsk språk nøkkelen.

Jeg oppfordrer alle foreldre på det sterkeste til å la barna gå i barnehage.

– Men i enkelte bydeler er ikke barnehagepersonalet norsk; hva skjer med norskopplæringen da?

– Det er det samme hva slags nasjonalitet de som jobber i barnehagen har, bare de snakker godt nok norsk.

Kritiske til kontantstøtte

– Hvordan skal dere få flere foreldre til å sende barna i barnehagen så lenge vi har kontantstøtteordningen?

– Venstre har hele tiden vært kritisk til kontantstøtteordningen. Nå som Kristelig Folkeparti har fått gjennomslag for å øke barnetrygden, blir kontantstøtteordningen mindre attraktiv. Men det viktigste grepet for å få flere barn fra innvandrerfamilier inn i barnehagene, er nok gratis kjernetid som regjeringen innførte for alle unntatt ettåringene i august i fjor. Gratistilbudet gjelder for alle familier som har en lavere samlet inntekt enn 548.000 i året. I tillegg tilbys det redusert barnehagepris for alle lavinntektsfamilier. 

– Andelen yrkesaktive innvandrerkvinner er lavere enn for andre kvinner i Norge?

– Det gjelder dessverre både kvinner og menn som er innvandret. I fjerde kvartal i fjor var til sammen fem prosent av innvandrerne her i landet helt arbeidsledige. Det er en nedgang på 0,5 prosentpoeng fra tredje kvartal. Ifølge Statistisk sentralbyrå var ledigheten blant befolkningen for øvrig bare på 1,5 prosent. Dette synes jeg er gode tall!

Vil senke ledigheten blant innvandrere

Likevel er det klart at vi må jobbe videre med å senke ledigheten blant innvandrere, fortsetter hun.

– Vi i regjeringen har derfor sendt forslag til ny integreringslov ut på høring. Målet er at flere innvandrere skal ut i utdanning og jobb. Mange kvinner kommer hit med lavt kompetansenivå. Det er viktig å oppmuntre dem til, og ikke minst gjøre det praktisk mulig å ta høyere utdanning, sier Skei Grande og tar frem et eksempel fra Gamle Oslo hvor hun bor:

– Jeg snakket forleden med en enslig firebarnsmor som både studerte og jobbet. Hun var lei seg over at hun ikke hadde tid til å gå på foreldremøter på skolen eller følge opp barnas fritidsaktiviteter. Hun visste at de andre foreldrene reagerte på det og ville gjerne delta mer, men når i huleste skulle hun få tid? Jeg tenker at vi kanskje burde etablere ordninger som gjør at mødre får barnepass og kan delta på disse foreldremøtene. Det er mange skoler som jobber systematisk med å rekruttere mødrene og lykkes med det.

Negativ sosial kontroll

– Innvandrerkvinner fra ikke-vestlige land er også den gruppen som er mest diskriminert i majoritetssamfunnet og utsatt for sosial kontroll fra sine egne miljøer. Har ministeren noen radikale, innovative ideer til løsning? 

– Vi holder på med en gjennomgang av tiltakene i handlingsplanen om negativ sosial kontroll. Minoritetsrådgiverne på videregående og integreringsrådgiverne i ambassadene har hatt en økning av saker som dreier seg om dette. Jeg tror ikke økningen skyldes at flere er utsatt for negativ sosial kontroll, men at hjelperne er blitt flinkere til å nå de som er utsatte. Minoritetsrådgiverne begynner å fungere som de viktige brobyggerne de er. Dette er kamper de enkelte individene må stå i selv, men minoritetsrådgiverne gir de støtte til å takle problemene. Det som bekymrer meg mest, er de som sendes til utlandet. Jeg skulle ønske vi hadde sterkere virkemidler der. Foreldrene må ta innover seg hva barna mister av norsk skolegang når de tilbringer et år eller to i hjemlandet. Vi skal jobbe med denne problematikken. Jeg håper vi finner en måte å hindre at barn i grunnskolealder blir sendt til skole i hjemlandet.

Fikk flest julekort fra muslimer

Nettstedene Resett, HRS og Document har tiltrukket seg flere hundre tusen tilhengere som særlig retter sin skyts mot muslimer. Det verserer mange konspirasjonsteorier om at muslimene vil overta Norge og så videre. Et åreviss førjulsfenomen er at de frykter at muslimene er ute etter å ta fra oss jula.

Hvordan vil statsråden bekjempe falsk og manipulert informasjon? 

– Når det er snakk om at muslimene vil ødelegge jula så kan man jo bare ta en runde opp gjennom Karl Johan i desember for å skjønne at det ikke er noen fare. Dessuten var det jo ikke riktig at de prøvde på det ved den Telemarks-skolen heller. Jeg fikk forresten flere julekort fra muslimske trosamfunn enn fra kristne.

– Vi må ikke problematisere absolutt alt, mener Skei Grande og avslutter med å si:

– Norsk integreringspolitikk er en suksess.