Ny handlingsplan mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold

– Jeg er bekymret for at mange barn og unge har lange utenlandsopphold og mister sin tilknytning til Norge, norskkunnskaper og skolegang, og får dårligere forutsetninger for å lykkes i studier og arbeidsliv, sier integreringsministeren.
Foto: Alfredo Biamont
Regjeringen vil videreføre og styrke innsatsen mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold med en ny handlingsplan fra 2021-2024.
55Shares

 – Negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap er alvorlige hindringer for integrering. Barn og unge som vokser opp i Norge skal få leve frie og selvstendige liv, sier kunnskaps- og integreringsminister Trine Skei Grande.

Dagens handlingsplan (2017-2020) varer ut 2020. Den nye handlingsplanen får tittelen Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.

– Å sikre at barn og unge får leve i frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold er en av de viktigste frihetskampene i vår tid. Regjeringen vil sikre den enkeltes rett til å ta egne valg om utdanning, ekteskap og arbeid, å leve et liv uten vold, og tilgang på gode hjelpetjenester, sier Skei Grande.

Med den nye handlingsplanen vil hun øke oppmerksomheten om hjelpebehovet blant nyankomne flyktninger og innvandrere, for å forebygge tidligere.

Vil se på utfordringer i flere land

– Jeg vil se på kompetansebehov hos ansatte i hjelpetjenestene. I den neste planen blir det også viktig å vektlegge virkemidler som fremmer likestilling og se på tiltak for å øke deltakelsen i det norske samfunnet.  Planen skal også adressere utfordringer som er felles på tvers av landegrenser Jeg vil vurdere om enkelte tiltak kan utarbeides og samordnes for eksempel på nordisk nivå, forsetter Grande.

Arbeidet med handlingsplanen foregår på tvers av samfunnssektorer, og syv departementer samarbeider i dag om tiltak.

–  Innsatsen så langt har bidratt til at flere utsatte får hjelp, og til mer innsikt i utfordringer og hjelpebehov. Vi har et kompetanseteam som jobber tverrfaglig opp mot hjelpeapparatet her i Norge. I arbeidet med den nye planen vil vi innhente innspill fra hjelpeinstanser, frivillige organisasjoner og forskningsmiljøer.

Flere henvendelser til hjelpetjenestene

Det nasjonale Kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll hadde 595 nye saker i 2018, som er 50 prosent flere henvendelser sammenlignet med i 2015. Sakene fordeler seg på tre hovedområder; trusler/vold, etterlatte i utlandet og tvangsekteskap.

– Jeg er bekymret for at mange barn og unge har lange utenlandsopphold og mister sin tilknytning til Norge, norskkunnskaper og skolegang, og får dårligere forutsetninger for å lykkes i studier og arbeidsliv. De er mer sårbare for tvangsekteskap og vold. Det er viktig å jobbe med foreldre, slik at de forstår samfunnet som barna vokser opp i, deltar på foreldremøter og i frivillig arbeid, og får tillit til samfunnet de er en del av. Dette handler om hverdagsintegrering, sier ministeren.

De siste to årene har regjeringen doblet antallet minoritetsrådgivere. Totalt er det 51 rådgivere i alle fylker.

– Vi har fått på plass flere minoritetsrådgivere som er tett på i alle fylker og som gir råd og veiledning til elever som er utsatt for negativ sosial kontroll og tvang. I 2018 fikk minoritetsrådgiverne 153 nye saker om negativ sosial kontroll, som utgjorde 55 prosent av alle sakene. I tillegg har vi integreringsrådgivere ved fire ambassader som bistår utsatte i utlandet og hjelpeapparatet i Norge. Kampen mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold er noe vi kontinuerlig må jobbe med. I fjor styrket vi innsatsen mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold med tilsammen 28 millioner kroner. Det er en innsats vi viderefører i 2020.