– Norge følger ikke internasjonale råd

Norge lar nasjonale politiske hensyn gå foran menneskelige hensyn i asylsaker, mener Tove Romsaas Wang, generalsekretær i Redd barna
Foto: Reddbarna.no
- Vi har de siste årene sett en klar trend i Norge med innstramninger i asylpolitikken. Norge er helt i utakt med uttalelser fra internasjonale menneskerettighetsorganer i asylpolitikken, mener Tove Romsaas Wang, generalsekretær i Redd Barna.
0Shares

Generalsekretæren går hardt i rette med norsk utlendingsforvaltnings og norske politikeres behandling av mindreårige asylsøkere i et innlegg i Dagsavisen.

– I januar i år hadde over 300 barn bodd mer enn tre år på asylmottak. Barn blir returnert til land der myndighetene vet at asylsøkeres rettigheter ikke blir ivaretatt. For eksempel sendes fortsatt barn tilbake til Italia, selv om italienske myndigheter har store kapasitetsproblemer og har bedt andre europeiske land om hjelp, skriver hun, og fortsetter:

– Men det alvorligste rettssikkerhetsproblem for asylbarn er ikke mangel på skriftliggjøring av vedtak, men de faktiske konsekvensene av vedtakene. Asylbarns problem er at regjeringens asylpolitiske linje kjennetegnes av innvandringspolitiske hensyn mer enn en forståelse av barns rettigheter og behov. 

– Svette for norsk oppholdstillatelse
Romsaas Wang er ikke alene om å kritisere utlendingsmyndighetene. I Morgenbladet kommer Rune Berglund Steen, som er kommunikasjonsansvarlig i Antirasistisk senter (ARS), med skarp kritikk av utlendingsforvaltningen mer generelt, og det han mener er manglende hensyntagen til barn som uskyldig rammes av UDIs og andre organers vedtak:

– Det er et system som ikke er lagd for fleksibilitet. Et eksempel er hvor lett systemet har for å fortelle deg at du må reise tilbake til hjemlandet for å søke. Det har ingenting å si hvor upraktisk, kostnadskrevende og reelt sett helt unødvendig det skulle være både for deg, din norske ektefelle og dine norske barn. Systemet har sine grunner, og som oftest er grunnen å holde antallet av din sort nede. Systemet har også det siste ordet. Det underliggende prinsippet synes klart: Ønsker du opphold i Norge, skal du helst svette litt for det. Og ønsker du gjenforening med ektefelle eller barn, skal du lære lengsel først.

Berglund Steen avslutter innlegget sitt med å oppfordre til radikal omlegging av dagens system:

– Skjønnet er i krise i dagens utlendingsforvaltning. Svaret er ikke å temme skjønnet ytterligere, men å utvikle en ny visjon for hva slags rasjonalitet utlendingsforvaltningen skal forvalte.

Ny praksis kan komme
I et innlegg i Aftenposten kommenterer de to advokatene Halvard Helle og Brynjulf Risnes to nylige dommer som kan føre til en endring av praksis i utvisningssaker. UDI og UNE har til nå fulgt en streng linje og utvist foreldre av norske barn i tilfeller der foreldrene har brutt utlendingsloven eller andre lover.

De to advokatene skriver:

Tirsdag 28. juni 2011 vil bli stående som en milepæl i arbeidet for å sikre rettighetene til barn av utenlandske foreldre. Klokken ti ble det kjent at en omstridt høyesterettsdom fra 2009 hvor Høyesterett med dissens tre–to opprettholdt en utvisning av en kvinne fra Den dominikanske republikk med to barn i Norge, var underkjent av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD).

Senere samme dag avsa Høyesterett dom i en sak som også gjaldt en kvinne – opprinnelig fra Kosovo – med to små barn her i landet. Her slo Høyesterett fast at hensynet til barna gjorde at kvinnen ikke kunne utvises.

De to dommene representerer et gjennombrudd for kampen for å fremme rettighetene til barn som rammes av at deres foreldre blir utvist fra Norge. Gjennom en langvarig praksis har Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda (UNE) utvist et stort antall foreldre når mor eller far har gjort seg skyldig i brudd på utlendingsloven eller andre lovbrudd. Denne praksisen har i stor grad møtt forståelse i norske domstoler, som langt på vei har akseptert at man på denne måten legger større vekt på såkalte innvandringsregulerende hensyn enn hensynet til de barna som blir rammet av utvisningen.