Norsk-marokkaner og høyremann

"Self-made-man" med sans for like muligheter: for selvstendig næringsdrivende og høyrepoltiker Yassine Arakia ble Norge mulighetenes og valgfrihetens land. Andre innvandrere må få samme sjanse til å oppnå drømmene sine, mener han.
Foto: Claudio Castello
Samfunnsengasjert og egenerklært motstander av høye skatter og avgifter. Yassine Arakia er nummer 11 på Oslo Høyres liste.

44-åringen kommer opprinnelig fra Casablanca, men bor nå på Teisen, og har blant annet jobbet med foreningsarbeid og i elektrikerbransjen. Han mener bestemt at de fleste nykommere er selvstendige mennesker som ikke fortjener å bli stakkarsliggjort.

– Grunnen til at jeg meldte meg inn i Høyre er nettopp fordi jeg mener dette er partiet som appellerte til mitt eget initiativ og samfunnsengasjement, sier Arakia til utrop.no.

Urettferdig og unødig avgiftspolitikk

For ham er eiendomsskatt “smør på flesk”, og noe som særlig innvandrerfamilier med strammere økonomi vil føle på kroppen.

– Når du først har betalt en bolig og sitter på lån, så er det jo unødvendig å måtte betale enda en avgift på toppen av det hele, påpeker han.

Vil bruke ressurser på skole

Norsk-marokkaneren hevder også grunnene til at Oslo-skolen ligger på resultattoppen i forhold til resten av landet er sammensatte.

– Vi er mer åpne om skoleresultatene og gjennomfører ofte tester, noe som er en del av strategien til Oslo Høyre. Fra 7. til 8. og 10. til 11. har vi, og vil fortsette med å ha kontinuerlige kartlegginger. For det er først når du vet hvordan elevene ligger an at man kan legge en helthetlig strategi og rette på eventuelle svakheter. 

Et av hjelpetiltakene er å overføre flere ressurser til skoler i innvandrertette bydeler i Oslo, blant annet i Groruddalen.

– Her ser vi at det er viktig å rekruttere gode lærere ved å gi dem tre ekstra lønnstrinn. Vi må få satt i gang en ekstrainnsats for å hjelpe de elevene med minoritetsbakgrunn som sliter mest.

SFO som integreringsvektøy

Arakia, som selv har hatt barn som har gått på Aktivitetsskolen, kjenner andre foreldre med flerkulturell bakgrunn som kvier seg for å sende sine barn på grunn av prisen. 

– For meg er det en viktig hjertesak at SFO og Aktivitetsskole ikke skal øke i pris. Jeg ser på ordningen som en god hjelper når det gjelder praktisk integrering, og merker med en gang effekten det har på språklig nivå på barn som deltar to-tre timer i aktivitet etter skoletiden. 

Kvotering basert på evne

Kvotering og anonymisering av jobbsøknader er han positiv til, men da helst som en del av en strategi som går ut på å bekjempe arbeidslivsdiskriminering og basert på evne og arbeidskapasitet.

– Forslaget om anonyme jobbsøknader som min partikollega André Oktay Dahl la frem støtter jeg fullt ut. Jeg kjenner til systemet fra den fransktalende delen av Belgia, hvor den brukes på jobbintervjuer i alt fra direktørjobber til stillinger som håndverkere. 

Er ulempene større enn fordelene, eller omvendt?

– For å si det slikt: dette er en strategi som sørger for at alle står likt når de skal søke jobb eller skal ansettes. I prinsippet så er dette noe som skal skje på bakgrunn av utdanningsnivå, kompetanse og arbeidskapasitet, og ikke på navn eller utseende.