Jenter som oppfører seg "utekkelig", får høre det – av andre jenter

Familiekontroll større problem enn tvangsekteskap

Overvåking: Ali, Mina, Ahmed, Naseem, Samia og Razia er enige i at kontroll fra jevnaldrende i innvandrermiljøene fortsatt er et problem.
Foto: Liv Santos Holm
Moralpolitiet har tatt steget inn i skolegården.
0Shares

Ifølge statistikk fra Intergrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) har IMDIs minoritetsrådgivere, som jobber på skoler over hele landet, mottatt 283 meldinger om ekstrem kontroll mellom 2009 og første halvdel av 2011. Tallet på meldinger om gjennomførte tvangsekteskap var i samme periode 76.

På Holtet videregående skole er det et stort mangfold blant elevene. Dette bidrar til stor kulturell kunnskap, samtidig som det gjør sosial kontroll til et viktig tema. Seks elever satte seg ned for å diskutere hva som skjer når oppførsel blir slått ned på i skolegården eller på fritiden.

– Hvis vi en dag er på fest og treffer en kompis som er religiøs, så kan han begynne å snakke og spre rykter: ”Han der drikker – han er et dårlig menneske”, sier Ahmed (21).

Lærerne burde samle jentene i en gruppe og snakke med dem.

– Man blir angrepet, på en måte, sier Mina (17) om ryktespredningen.

Mina har selv følt seg presset av muslimske jenter til å oppføre seg som dem.

– Men nå bryr jeg meg ikke lenger, sier hun.

Utfordringer: Holtet videregående er en av Oslos mange skoler som rommer et stort kulturelt mangfold.
Foto : Liv Santos Holm

Vennskap med norske jenter er lettere for henne, noe også foreldrene oppmuntrer til.

Men foreldre og lærere er ofte ikke klar over problemet, mener ungdommene. Grunnen er at de sjeldent er til stede der kontrollen forekommer. Noen ganger blir kommentarene også uttrykt på et fremmed språk. 

– Nei, lærerne merker det ikke, fordi det skjer på steder der lærerne ikke er, sier Ahmed.

– Men lærerne burde samle jentene i en gruppe og snakke med dem. Det er mye jentene ikke sier om livet hjemme i frykt av at det kan føre til problemer for foreldrene, sier han.

Hijab avgjør
IMDIs minoritetsrådgiver ved Holtet, Linda Thorsen, sier at det først og fremst er jentene uten hijab som er utsatt for sosial kontroll.

– De som er kontrollerende, ser det kanskje ikke selv alvoret i det de gjør, men verbale angrep på jenter med andre meninger er ikke greit, sier Thorsen.

– Det er nok en av grunnene til at det bare sitter jenter uten hijab her, bemerker Thorsen om gruppen som har takket ja til å ta del i diskusjonen.

Nærmest hyklersk
Noen ganger får balansegangen mellom to kulturer underlige utslag, forteller Ali (17).

– Jeg kjenner jenter som har på seg hijab til vanlig, og så plutselig ser man dem på fest uten hijab. Man får sjokk, ”Wow, hadde ikke du på deg hijab den dagen?”, sier Ali (17).

– Hva svarer de da?

– Da svarer de: ”Ja, men fest er fest”.

– Minimal sosial kontroll
Geir Ove Halvorsen er samfunnsfaglærer ved Stovner videregående. Han sier at mengden sosial kontroll i klasserommet er minimal.

– Om det foregår sosial kontroll, så tror jeg at det foregår utenfor klasserommet og lærernes styring, sier Halvorsen.

Han tror at mengden sosial kontroll kan variere mellom klasser og skoler, men føler at elevene i hans eget klasserom viser forståelse for hverandre.

– Jeg opplever at elevene i ganske stor grad respekterer at folk har forskjellige meninger. Dette gjelder for eksempel i diskusjoner om arrangerte ekteskap og synet på homofili, sier han.

Undersak

Ungdom skaper unødvendige dilemmaer

Stadige rollebytter er en av strategiene flerkulturell ungdom i møtet med kulturkonflikter, sier forsker Inger Lise Lien ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

– Noen er forsiktige og prøver å balansere de to kulturene. Noen tilpasser seg situasjonen, avhengig av hvem de er sammen med i øyeblikket. Enkelte går med sjal hjemme og skifter klær når de er ute. Ungdom har forskjellige strategier for å håndtere dette, sier Lien.

Hun mener at minoritetsungdom ofte står overfor vanskelige avgjørelser, som strengt tatt ikke hadde trengt å være så problematiske.

– Man behøver ikke lage enten-eller scenarioer. Det er mulig å åpne for at man kan være et komplisert menneske. Man kan ha nettverk både i det etnisk norske og i eget miljø, sier Lien.

FAKTA

Æresrelatert ekstrem kontroll

I forrige uke kom rapporten «Æresrelatert ekstrem kontroll» skrevet av NTNU Samfunnsforskning AS på oppdrag fra IMDi.

Rapporten ser spesielt på skolens situasjon.

I rapporten forslås blant annet følgende tiltak:

  • Sikre at unge har kunnskap om barnekonvensjonen og om sine rettigheter
  • Utstrakt bruk av empowerment-baserte tiltak
  • Legge til rette for at foreldre med har møtepunkter hvor de kan diskutere utfordringer med å være tenåringsforeldre