Tall fra UDI:

– Det kommer nesten ingen «ankerbarn» til Norge

– Vi opplever sjelden at de enslige mindreårige er såkalte ankerbarn, sier Dag Bærvahr, fagsjef i asylavdelingen i UDI.
Foto: Fanney Antonsdottir
Av de 6328 enslige, mindreårige asylsøkere som kom til Norge i tidsrommet 2010 til 2019 har familien til 1042 av disse søkt om familiegjenforening.
115Shares

Familien i opprinnelseslandet må søke om gjenforening, ikke asylsøkeren. 777 av de 1042 enslige, mindreårige ble gjenforent med minst ett familiemedlem i denne tiårsperioden, viser tall Utrop har fått fra UDI.  275 familier fikk avslag.

Dag Bærvahr, UDI
Foto : Utendingsdirektoratet

De fleste søknadene om familieinnvandring kom i 2016 og 2017.

– Vi opplever sjelden at de enslige mindreårige er såkalte ankerbarn, sier Dag Bærvahr, fagsjef i asylavdelingen i UDI til Utrop. 

«Ankerbarn» er enslige, mindreårige asylsøkere som blir sendt til Europa av familiemedlemmer for å søke beskyttelse slik at familien senere kan søke familiegjenforening med den mindreårige.

Frps innvandringspolitiske talsmann, Jon Helgheim, er blant politikere som har hevdet at afghanske gutter sendes ut av landet som ankerbarn.

– Politisk spill

Karin Andersen (SV)
Foto : Stortinget.

Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) sier hun er lei «myten» om ankerbarn:

– At familier splittes i krig og når det er forfølgelse og flukt vet alle. Skulle de virkelig ikke få være sammen hvis folk kommer til rette? Å late som om det ligger utspekulert kynisme bak er et politisk spill fra de som vil fjerne asylretten. Fjerner man den, lar man virkelig krig og tyranniske regimer få spille fritt uten at folk kan få trygghet. Det vil også føre til at fattige naboland må ta enda større byrder, sier hun til Utrop. 

Behov for beskyttelse

Bærvahr forteller at UDI nylig har hatt en større gjennomgang av saker fra de siste fem årene med mindreårige asylsøkere:

– Vi oppdaget da bare et fåtall saker som hadde indikasjoner på misbruk. De fleste enslige mindreårige som har fått norsk beskyttelse siden 2016 har kommet fra Syria og Eritrea og er ikke såkalte ankerbarn. Disse fikk beskyttelse på bakgrunn av den generelle sikkerhetssituasjonen i hjemlandet, og ikke på grunn av mangel på omsorgspersoner.

Foreldre og søsken

Familiegjenforening med barn som har beskyttelse i Norge reguleres av utlendingslovens § 43, som sier at  begge foreldrene kan søke familiegjenforening med barnet, såfremt de begge skal bo sammen med barnet. Søsken kan også søke, men kun dersom minst én av foreldrene også søker samtidig.

– Det er altså ikke noen begrensninger på hvor mange som kan få innvilget familiegjenforening, men det er kun åpnet for at foreldre og søsken kan søke, og ikke andre familiemedlemmer, sier Bærvahr.

Nedgang i familieinnvandring

Kilde: UDI

I 2016 og 2017, de to årene etter rekordtilstrømningen av asylsøkere i 2015, fikk henholdsvis 409 og 865 familemedlemmer innvilget sine gjenforeningssøknader med den mindreårige asylanten. Siden har tallet vært synkende; i 2018 kom 271 familiemedlemmer til Norge, i 2019 275 og hittil i år 93. 

Ankerbarna kan miste oppholdstillatelsen

Bærvahr forteller at UDI likevel har fokus på risikoen for at det dreier seg om ankerbarn når de behandler søknader om familiegjenforening:

– Et av momentene som vurderes, er om en søknad fra familiemedlemmer står i strid med asylgrunnlaget til den enslige mindreårige, eller med opplysninger som den enslige mindreårige ga i sin asylsak, sier han.

Dersom UDI finner ut at den enslige, mindreårige er sendt av familien i opprinnelseslandet, vurderer de om ankerbarnet skal miste oppholdstillatelsen.

– Hvis vi beslutter tap av oppholdstillatelse, blir den enslige mindreårige sendt hjem. Søknaden om familieinnvandring blir følgelig avslått, sier Bærvahr.

Flyktningeleirene i Hellas

Fagsjefen i asylavdelingen sier det ikke er mulig å si noe om hvorvidt det er ankerbarn i de greske flyktningeleirene.

– Det er grunn til å tro at det både finnes barn som har familie eller andre omsorgspersoner i hjemlandet  som ikke vil ha tilstrekkelig grunnlag for å få beskyttelse. I leirene vil det nok også være barn som enten vil mangle omsorgspersoner eller som kommer fra steder hvor sikkerhetssituasjonen er slik at de kan få beskyttelse uavhengig av familiemedlemmer, sier Bærvahr.

– Afghanske gutter er ankerbarn

– Nesten alle mindreårige asylsøkere i Hellas er gutter fra Afghanistan. Det er nesten ingen jenter, på tross av at det er jenter som hovedsakelig blir undertrykket i Afghanistan. Grunnen er enkel, guttene blir sendt som ankerbarn. Henter vi dem, vil flere bli sendt på den farlige reisen, skrev Jon Helgheim (FrP) i et debattinnlegg om de greske flyktningeleirene i Dagbladet nylig.

– Afghanistan er komplisert

– Vurderingen i forhold til ankerbarn og enslige mindreårige asylsøkere fra Afghanistan er vanskeligere, sier Bærvahr.

– Sikkerhetssituasjonen i landet er forskjellig i ulike områder. Afghanistan er også et land hvor man typisk har et stort nettverk i form av både nær familie og tanter, onkler og besteforeldre. Dette gjør vår vurdering av hvorvidt man kan henvise til internflukt mer komplisert. Det er ofte viktig å vite om den enslige mindreårige har familie på kjent sted i Afghanistan som kan ivareta omsorgen for barnet. Da betydningen av om man har familie i hjemlandet er større, vil også risikoen for forsøk på misbruk være større ettersom barnet kan unnlate å informere om familiemedlemmer i et forsøk på å styrke søknaden om asyl. Dette vil imidlertid kunne avdekkes dersom familien senere søker familiegjenforening, sier han og tilføyer:

Vi har imidlertid ikke grunnlag for å si at det er noe særlig omfang av såkalte «ankerbarn» i denne porteføljen heller.  

– FN bør velge

Karin Andersen mener Norge bør bruke reglene til FNs høykommisær for flyktinger, Unicef og nå også greske myndigheter for utplukking av hvem i leirene som er sårbare og har antatt beskyttelsesbehov

  Det er FN som tar ut kvoteflyktninger. De kan dette best og det er ingen grunn til å tvile på at de velger etter beste evne. UDIs svar på hvordan de vurderer disse sakene viser at problemet er lite og at mindreårige kan ha beskyttelsesbehov selv om de i ettertid finner familie igjen. SV mener at FN kan plukke ut de som har størst beskyttelsesbehov og så får Norge behandle søknadene når de kommer hit.