- – Nå er jeg snill med meg selv - 02.12.2024
- Forskningsrådets formidlingspris til rasismeforsker - 02.12.2024
- Innvandrervelgernes statsministerkandidat - 01.12.2024
Ashraf jobber til daglig med kommunikasjon. Han har utgitt tre bøker som medforfatter og redaktør. En av dem er «Hvit PR».
Fritiden sin bruker han på Mental Helse Oslo, skape aktiviteter og et miljø for medlemmer. Han har de seks siste årene også brukt fritiden sin til å stå i kampen mot utenforskap og diskriminering.
– Jeg er opptatt av at vi i kampen mot rasisme og diskriminering må stå sammen for et mer likestilt samfunn. Jeg inspireres utrolig mye av mine venner i LHBTI-miljøene, blant annet folka i organisasjonen Salam, og ikke minst mine venner i funk-miljøene, særskilt doble minoriteter, sier han til mentalhelse.no.
I klinsj med Geelmuyden
Nylig var han i Facebook-klinsj med PR-nestor Hans Geelmuyden, i kjølvannet av sistnevntes utspill om kebabnorsk i kommunikasjonsbransjen. I en opphetet diskusjonstråd endte Geelmuyden opp med å be Ashraf lære seg vestlige verdier.
Kebabnorsk-kontroversen og uttalelsen førte til at flere Geelmyuden-kunder varslet at de vurderte å trekke seg. Frem til nå har IKEA avsluttet samarbeidet.
– Geelmuyden har sagt unnskyld, og det er sånn det skal være når man går over streken. Dessverre har hele debatten ført til mange ufine personangrep fra rasistiske nettsteder og deres allierte. Det koster å være i det offentlige ordskiftet. Det er faktisk en veldig skremmende tid, fordi de av oss som jobber for et rausere, mer tilgjengelig og inkluderende samfunn blir motarbeidet på veldig mange plan.
Når bakgrunn påvirker psykisk helse
Ashraf fremhever det er utrolig belastende å tilhøre en marginalisert gruppe.
– Hatet som vokser, som er blitt mer synlig på digitale flater, og den generelle apatien ovenfor grupper og mennesker med forskjellige utfordringer og forutsetninger er kanskje vår tids største problem. Vi er så apatiske, at det er trist. Vi vet at en pandemi kan utløse store krisepakker til næringslivet, men vi i verdens beste land har ikke råd til universell utforming av samtlige offentlige bygg, eller å motarbeide nedleggelse av hjelpetilbud innenfor psykisk helse, fordi det er et budsjettspørsmål, sier han.