– Kjendisidealisme nådde skumtoppen under Oscar-festen i 2018, skriver Asle Toje.
Foto: Oscars Official Website
Å selge meninger som om det var brus ville jo vært greit hvis samfunnsdebatten bare hadde vært en underavdeling av underholdningsindustrien, skriver Asle Toje.
335Shares
Asle Toje

Nylig gikk 75 forskere og kjendiser ut med et opprop der de krever et nytt økonomisk system. Intet mindre. Tretti år etter kommunismens fall kommer på ny kravene om å erstatte markedsøkonomien, denne gangen i Stavanger Aftenblad. «Det vi trenger er et bedre system for å sørge for at alle får dekket sine grunnleggende behov», heter det i oppropet. Naturligvis har ikke underskriverne noen klare tanker om hvordan det nye systemet skal se ut, det får bli en overraskelse når økonomien ligger i grus.

Kjendisene selger meninger

Utspillet fikk meg til å spørre; hvorfor antar Sigvart Dagsland, Ane Dahl Torp, Vigdis Hjorth, Jan Erik Vold og Sidsel Mørck at folk er interesserte i hva de måtte mene om det økonomiske systemet i verden? Ingen av dem har kompetanse på økonomi, det har forøvrig svært få av de mange professorene som har latt fornuften fare og skrevet under. Jeg undret meg også over at min første reaksjon da jeg så navnene, var forakt.

Larry Gelbart, mannen bak den amerikanske komedien M*A*S*H, bruker begrepet «massedistraksjonsvåpen» om kjendisenes rolle i ordskiftet. Han hevder at kjendisene får oss til å miste fokus. «Vi bryr oss om hvem som ligger med hvem og hvem som skal ha barn. De faktiske problemene i Amerika og verden glir umerkelig forbi mens pressen masserer våre lavere instinkter». Kjendisstatus gir ikke innsikt i våre samfunns mest kompliserte problemstillinger. Så hva er da grunnen til at kjendiser presses eller slippes til orde med sine mer og mindre velfunderte standpunkter? 

Svaret er nok nedstemmende enkelt. Kjendiser selger. De selger aviser, sminke, blader og, dessverre, meninger. Folk stoler på kjendiser, skriver Paul Offit, en professor i pediatri som har advart mot farene ved å ta helseråd fra kjendiser», fordi «vi tror vi kjenner dem, vi ser dem i filmer eller på TV, og vi antar at de er rollene de spiller.» Å selge meninger som om det var brus ville jo vært greit hvis samfunnsdebatten bare hadde vært en underavdeling av underholdningsindustrien. Men ordskiftet er også den viktigste lenken mellom folket og deres representanter. Hvis fokuset rettes mot person i stedet for sak står denne debatten i fare for å kortsluttes. Informasjonen og meningene som gir vanlige folk et bakteppe for å gjøre seg opp en mening om viktige tema.

«Dere vet ingenting om den virkelige verden»

Det burde ikke være slik, men slik er det. Kjendiser som tar skrittet fra underholdningens liksomverden til å representere opinionen i den virkelige verden stiller med et nesten uoverstigelig handikap. Spaltisten Maureen Dowd hevder at vi er inne i en ond sirkel. «Vi klarer ikke å stoppe, fotografene klarer ikke å stoppe, reporterne klarer ikke å stoppe, produsentene klarer ikke å stoppe og konsumentene klarer ikke å stoppe». Og kjendisene klarer så visst heller ikke å slutte å uttale seg. Dette problemet blir spesielt påtrengende når viktige beslutninger skal tas. Når den offentlige debatten kan bidra til å forme politikk og folkets røst utgjøres av velmenende, middels informerte og lett avfeide kjendiser.

«De faktiske problemene i Amerika og verden glir umerkelig forbi mens pressen masserer våre lavere instinkter» (Larry Gelbart 1928-2009)

Den voksende bølgen av kjendisidealisme startet med Live Aid i 1988 og nådde på sett og vis skumtoppen under Oscar-festen i 2018 da takketaler ble viet til pro våpen-lovgivning, #metoo, innvandring, abort, #blacklivesmatter, kvinnelige ledere og Puerto Rico. Det var også taler mot president Trump, Russland, hvite menn, National Rifle Association og republikanerne. En meningsmåling utført av Morning Consult fant at 39 prosent av de spurte sa at de var mindre interessert i å titte, dersom programmet ble politisert. Året etter hadde Oscarseremonien mistet en fjerdedel av seerne. 

Det syntes i et glimt å ta luften ut av kjendisidealismen. Samme år holdt komikeren Ricky Gervais årets kanskje mest feirede tale der han under Oscars lillebror, The Golden Globes, latterliggjorde filmstjernenes politiske engasjement. «[H]vis dere vinner en pris i kveld, ikke bruk den som en plattform for å holde en politisk tale. Dere er ikke i noen posisjon til å belære publikum om noe som helst. Dere vet ingenting om den virkelige verden. De fleste av dere tilbrakte mindre tid på skolen enn Greta Thunberg. Så hvis du vinner, så ta imot din lille pris, takk din agent og din Gud og dra fandenivoll, OK».