Norge 2040: Et “innvandrerstyrt” Norge?

Nordmenn i hjertet, om ikke på huden: flere flerkulturelle representanter Utrop har vært i tale med hevder det ikke finnes noe motsetning med å komme fra en annen kultur og det å gjøre norske verdier og norske væremåter til sine egne.
Foto: Fanney Antonsdottir
I fremtiden vil betydelig flere dommere, politifolk, politikere og næringslivstopper ha flerkulturell bakgrunn. Betyr dette "endrede verdier" eller en "naturlig fornorsking"? Meningene er delte om Norge anno 2040.
0Shares

I debatten om innvandring og integrering blir jevnlig begreper som “snikislamisering” og “overtagelse” nevnt. Redselen over å miste det gamle, kjente Norge ligger ofte bak. Men hva skjer når innvandrere og deres etterkommere tar over flere sentrale posisjoner i samfunnet? Betyr dette nødvendigvis endring i én bestemt retning?

Utrop har vært i kontakt med flerkulturelle personligheter for å høre deres versjon av hvordan et Norge, hvor innflytternes og nykommernes etterkommergenerasjoner i maktposisjoner, vil se ut. Betyr flere innvandrere i Norge endrede verdier og mer distanse til norsk lov, eller skjer det “en naturlig integrering” i form av at man “blir fornorsket” i kraft av å oppnå disse maktposisjonene?

Tar over norske verdier

Verdier som fellesskap, åpenhet og solidaritet vil bli forsterket.

Nasir Ahmed seilte inn i bystyret i Oslo for Ap etter høstens valg. Norsk-pakistaneren spår “de nye” vil gjøre gode norske verdier til sine egne.

– Verdier som fellesskap, åpenhet og solidaritet vil bli forsterket. Men det vil bare skje hvis

Naturlig integrering uten fornorskning er idealet, hevder Ap-politikeren Nasir Ahmed.
Foto : Privat
“innvandrere” og “majoritet” er sitt ansvar bevisst og gjør sin del i integreringsarbeidet. 

Ap-politikeren ser for seg at folk fra begge sider legger fra seg deler av kulturen sin og forsøker å gjøre det beste ut av situasjonen.

– Vi se at folk blir naturlig integrert uten å behøve å bli fornorsket, argumenterer han.

Gir endringer

Forskning viser at innvandring gir kulturelle og økonomiske endringer. Ifølge EUs egen studie The Impact of Immigration on Europe’s Societies (2006) har innvandrere spilt en viktig rolle, særlig i endringene av europeiske økonomier. Forbruksmønstre er blitt annerledes, velferdsordninger har blitt utvidet, og både sysselsettingsmønstre og entreprenørskap har utviklet seg raskt. Internasjonal handel har blitt forvandlet på grunn av en voksende diaspora. Men også det sosiale livet og verdensbildet i og av Europa har gjennomgått en forandring grunnet innvandringen.

På den andre siden av Atlanteren har USA hatt et todelt syn på innvandring. Ifølge professor ved Universitetet i Washington, Charles Hirschman, er amerikanerne stolte av sin arv som “innvandringsnasjon”. Mange ser innvandringen som nødvendig for økonomisk vekst og som et bidrag til et mangfoldig kosmopolitisk samfunn. På den andre siden ser han en betydelig andel, kanskje et flertall, som er imot økt innvandring.

– Her har du å gjøre med en frykt for at nykommerne med ulike språk, religioner og kulturer skal være motvillige til å assimilere seg og lære seg engelsk, påpeker han på debattsiden Border Battles.

Hett tema og ny relevans

Her hjemme har spørsmålene om innvandring og verdier fått ny relevans etter at Statistisk Sentralbyrå (SSB) tidligere i år kom med sin regionale befolkningsframskrivning. Framskrivningen viste at om 30 år vil nesten halvparten av befolkningen i Oslo være innvandrere eller norskfødte barn av innvandrere, og av dem vil om lag sju av ti ha bakgrunn fra land utenfor EU/EØS-området.

I forbindelse med SSB-beregningen ble også en meningsmåling utført av Respons for Aften. Her sa 23 prosent at flere innvandrere vil være positivt for byen, mens 32 prosent tror det vil være negativt. Folk i østlige sentrumsbydeler er mest positive, mens beboere i Groruddalen ser langt mørkere på SSBs fremtidsscenario.

Ketil Raknes, politisk rådgiver i SV, pekte i et intervju med Klassekampen på høyere utdanning som en faktor som forklarer innvandringsaksept.

– Når minoritetsandelen i et område øker, flytter ofte deler av den hvite middelklassen ut. For dem som blir igjen  kan det ofte føles som om de får hele integreringsansvaret. Å være innvandringsliberal er lett når man bosetter seg sammen med andre middelklassefamilier, mente han.

Ego-samfunnet

Atilla Amir Iftikhar, samfunnsforsker ved Warraich Policy Institute, ser for seg en fremtid med mer innvandring. Han tror både nordmenn og innvandrere tar over den globaliserte økonomiens

Frykter ego-samfunnet: samfunnsforsker Atilla Amir Iftikhar sier etnisitet og religion vil være av sekundær betydning i kampen om å klatre høyest på rangstigen.
Foto : Claudio Castello
knallharde konkurranseverdier.

– Jeg tror vi ser konturene av et egosentrisk fremtidssamfunn for både etnisk norske og “de andre”. Alle passer på sine egne interesser. Etnisitet og kulturbakgrunn vil få liten betydning, og penger og makt vil stå i fremste rekke.

Etter flere år i utlandet ser han at Norge ikke immunt mot det som skjer i Europa og resten av verden. Warraich er spesielt bekymret for større forskjeller mellom folk.

– Jeg gir blaffen i om det er Ali, Eli eller Vladislav som sitter i Norsk Hydros sjefsstol. Det som avgjør fremtiden, er om samfunnet og verden blir mer eller mindre rettferdig. Den sosiale rettferdigheten begynner i dag å forsvinne, og “jungelloven” befester seg. Etnisitet, religion og kultur mister gradvis betydning, sier han.

Fremtidsbyggere

Rødt-politiker Reza Rezaee ser for seg en helt annen utvikling.

– Innflytterne håper og tror jeg kan bidra Norge til å bli et virkelig og moderne sosialistisk samfunn, hvor både Ali og Ole samarbeider for best mulig fordeling av godene. Jeg mener vi, menneskene, må bestemme hvordan fremtiden skal bli, og ikke kapitalen.

Samarbeidssamfunnet: Rødts Reza Rezaee ser for seg et fremtidens Norge, hvor Ali og Ola samarbeider om best mulig ressursfordeling.
Foto : Henrik Kreilisheim

Rezaee mener Norge som nasjon er i kontinuerlig endring.

– Innvandring og kulturelle endringer er intet nytt fenomen. Folket som har bodd, og som bor i Norge, har skapt og gjenskapt dette samfunnet om og om igjen.

Handler om å påvirke

Flerkultur i praksis hevder Rezaee handler om å hente impulser, samtidig som man gir noe av seg selv. Han tror verken på assimilering, eller at man skal lukke seg inne i sitt eget miljø.

– Kunsten her er å utvikle en ny fellesidentitet som inneholder trekk fra både norsk og opprinnelig kultur. Jeg føler meg for eksempel både som iraner og norsk, samtidig som jeg henter mye inspirasjon til mitt politiske arbeide fra latinamerinansk sosiale bevegelser.

Å kunne utøve innflytelse spår han blir den store endringen frem mot 2040, påstår han.

– I Oslo i dag har en femtedel av representantene flerkulturell bakgrunn, uten at noen sitter i en ledende posisjon. Jeg tror helt klart vi vil se byrådsledere, statsråder og advokatfullmektige med “annerledesbakgrunn” i tiden fremover, påpeker han.

– Norge er endret

Grete Brochmann, leder for Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (ISS) ved Universitetet i Oslo, hevder det har skjedd en gjensidig påvirkning mellom majoritetsbefolkningen og nykommerne, siden den nye innvandringen tok til på 60- og 70-tallet.
Nykommerne blir påvirkningsagenter i det nye Norge, er et av konklusjonene fra Grete Brochmann, leder for Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.
Foto : sv.uio.no

– Norge er blitt endret gjennom samspillet mellom flertallsbefolkningen og de nye samfunnsborgerne. Mange endringer skjer gradvis og nesten umerkelig ved at befolkningen blir mer sammensatt, for eksempel ved at nye grupper gjør seg gjeldende i offentligheten og i kraft av etterhvert å være mange. Nordmenn møter verden i Norge, mens de som har kommet også har tilpasset seg norske normer og verdier. Samtidig er det også kontinuerlig verdikonflikter, slik det også har vært tidligere i norsk innvandringshistorie.

Udramatisk

Brochmann og hennes utvalg ga ut på samme tidspunkt i fjor rapporten om arbeidsinnvandring som skapte mye akademisk debatt. Hovedstriden sto om hvorvidt innvandrernes lavere yrkesdeltakelse på sikt kan bety slutten på velferdsstaten på grunn av manglende skatteinntekter. Professoren har også vært medforfatter i bokverket Norsk Innvandringshistorie (2003).
 
– En av de viktigste verdikonfliktene dreier seg om religion. Innvandringen har satt spørsmål om religiøs frihet på dagsordenen igjen. Begrepet snikislamisering treffer dårlig. Det er lite sannsynlig at det norske samfunnet vil bli islamifisert uten at majoriteten oppdager det. Men personer med islamsk bakgrunn får innflytelse når de blir flere. Slik fungerer demokratiet.

Flere i eliteposisjoner

– Hvordan ser du for deg de neste 40 årene?

– Antakelser om framtiden vil alltid være forbundet med mye usikkerhet. Mye er avhengig av hvordan økonomi og politikk utvikler seg i Norge. Foreløpig er det få med innvandrerbakgrunn som innehar eliteposisjoner. Dette vil høyst sannsynlig endre seg med at stadig flere får høyere utdanning, og dermed skaffer seg kompetanse og tyngde nok til å overta eliteposisjoner i det norske samfunnet. Vi ser allerede at mange, særlig unge kvinner gjør det skarpt innen utdanning. Jeg tipper vi vil få stadig flere aktører med minoritetsbakgrunn som har innflytelse i det nye Norge, fastlår Brochmann.