Ukraina: Faktasjekkere med bånd til høyreekstremister?

Bildet som sirkulerer på Twitter viser Stopfake-medarbeideren Marko Suprun og den høyreekstreme organisasjonen C14.
Flere har begynt å stille spørsmålstegn ved den ukrainske faktasjekkersiden Stopfake etter avsløringer om forbindelser mellom ledende aktører og den høyreekstreme organisasjonen C14.
161Shares

En av oppgavene til Stopfake som har samarbeidet med Facebook siden 2018 har vært å bekjempe russiske beskyldninger om at Ukraina er dominert av høyreekstremister.

I Ukraina har flere menneskeretts- og medieorganisasjoner undertegnet et opprop der de krever at journalisten Ekaterina Sergatskova får politibeskyttelse etter trusler mot henne og den fem år gamle sønnen hennes. Human Rights Watch og Committee to protect journalists har kommet med tilsvarende oppfordringer.

Bakgrunnen er en artikkel publisert i avisen Zaborona der Sergatskova er redaktør, som tilsynelatende kobler faktasjekkergruppen Stopfake til den høyreekstreme organisasjonen C14. Artikkelen har utløst kraftige reaksjoner i sosiale medier. En av disse har kommet fra en kjent journalist som har beskyldt Sergatskova for å være russisk agent, og lagt ut bilder av Sergatskova og sønnen hennes på facebook sammen med bilder av huset de bor i. Andre har publisert adressen hennes. Sergatskova som er av russisk opprinnelse, har gått i dekning.

I artikkelen til Zaborona er det bilder av Stopfake-medarbeideren Marko Suprun på et arrangement i regi av den nasjonalistiske organisasjonen Youth Nationalist Congress i september 2017. Ved siden av ham er to kjente representanter for det ukrainske nazi-rock-miljøet. Et annet bilde viser Suprun sammen med en av lederne for C14 og en kvinnelig aktivist i det samme miljøet som var involvert i et rasistisk drap tidlig på 2000-tallet. Hun har senere utmerket seg i krigen i Øst-Ukraina. Også kona Ulana Suprun som er tidligere helseminister har blitt fotografert sammen med C14-medlemmer.

Ifølge Zaborona har også Stopfakes redaktør Yevhen Fedchenko forsvart C14 mot anklager om nynazisme, og argumentert med at et av medlemmene er en respektert krigsveteran og en kollega av ham ved Kyiv-Mohyla-akademiet i Kiev og dermed ikke kan være høyreekstremist.

Stopfake har omtalt beskyldningene som en svertekampanje, og sammenlignet dem med russiske propagandanettsteder. Samtidig har de fortsatt å forsvare C14 mot anklager om å være nynazister.

En liten men brysom organisasjon

C14 skal ha tatt navnet sitt etter de 14 ordene til den amerikanske nynazisten David Lane om å «forsvare eksistensen til vårt folk og fremtiden for hvite barn». En annen tolkning av navnet er at det rett og slett betyr «Sich», navnet på et ukrainsk kosakkhovedkvarter på 1600-tallet skrevet med kyrilliske bokstaver. Antallet medlemmer antas å ligge mellom 50 og 350.

C14s leder Evhen Karas fotografert ved fronten i 2015.
Foto : John Færseth/Hate Speech International

De siste årene har organisasjonen gjort seg bemerket ved voldelige angrep på rom-bosettinger der maskerte aktivister har kastet stein og jaget kvinner og barn.  C14 har også vært involvert i vold mot LGBTQ-personer og i ødeleggelser av kunstverk som de mener fornærmet den ukrainske nasjonaldikteren Taras Sjevjtsjenko.

Stopfake ble startet opp i mars 2014 av journaliststudenter og lærere ved Kyiv-Mohyla-akademiet.  Hovedformålet er å avdekke og kontre russisk desinformasjon og propaganda.

Faktasjekk har vært svært viktig i den seks år lange krigen mot Russland, som okkuperte Krimhalvøya i 2014 og fortsatt fører krig mot Ukraina ved hjelp av to separatistrepublikker i de østlige fylkene Donetsk og Luhansk. Russland har brukt desinformasjon, falske nyheter og konspirasjonsteorier som våpen i krigen. Stopfake har blant annet vært med å dokumentere at russiske styrker stod bak nedskytingen av et malaysisk fly over Donetsk i juli 2014 der man fra russisk hold har forsøkt å skylde på ukrainerne.

Siden 2018 har Stopfake vært en av Facebooks samarbeidspartnere i å identifisere og merke falske nyheter og konspirasjonsteorier. I Norge har de blitt brukt som kilde av blant andre Dagbladet og  Nettavisen.

Sergatskova og Zaborona ble først oppmerksomme på vennskapelige forbindelser mellom representanter for C14 og Stopfake da en artikkel om den russiskfødte nynazisten Denis Nikitin ble fjernet fra facebook samtidig som sosiale medier-ansvarlig for Zaborona ble kastet ut av nettstedet. Facebook har senere hevdet at dette skyldtes en feil og ikke hadde noe med Stopfake å gjøre.

Illustrerer problemer i dagens Ukraina

Flere nasjonalistiske og høyreekstreme grupper deltok i  Euromaidan-revolusjonen i 2014 der den autoritære og prorussiske presidenten Viktor Janukovytsj ble styrtet. Flere har senere deltatt i krigen mot Russland og de russiskkontrollerte opprørsrepublikkene i Øst-Ukraina, først som frivillige og senere som integrerte avdelinger.

Påstander om at nynazister og høyreekstremister herjer fritt i dagens Ukraina har vært utbredt i russisk propaganda, særlig den første tiden etter Euromaidan. De har blitt spredt av TV-kanalen RT (tidligere Russia Today), i flere dokumentarfilmer og av Vladimir Putin selv.

Mens slike organisasjoner har  svært liten oppslutning i dagens Ukraina har de fått en del positiv oppmerksomhet på grunn av krigsinnsatsen, uten å ha klart å gjøre dette om til politisk støtte. Ingen høyreekstreme eller høyreradikale partier har fått mer enn noen få prosents oppslutning ved valg siden 2014.

Tor Bukkvoll
Foto : FFI

Tor Bukkvoll, forsker ved Forsvarets Forskningsinstitutt, kjenner ikke denne saken personlig. Samtidig mener han den illustrerer problemer i Ukraina seks år etter at krigen begynte.

– Generelt er denne typen avsløringer egnet til å svekke troverdighet. Mest av alt troverdigheten til Stopfake, men også til Ukraina generelt. Ukraina sliter fortsatt med å bli kvitt stempelet som et land med mye høyreekstremisme, og det er fare for at Russland vil kunne bruke slikt som dette for alt det er verdt.

Bukkvoll mener at avsløringene ikke betyr at høyreekstremisme er mer utbredt i Ukraina enn man har trodd tidligere.

– De fleste ukrainere skiller mellom det å dele tankegods og det å stå på samme side i kampen mot Russland. Denne typen saker er ødeleggende for Ukrainas image i vesten, og alle som har noen posisjon i Ukraina vet at uten støtte vestfra er det slutt. Men samtidig blir spørsmålet for mange hva man skal gjøre med dem som har avskyelige meninger, men som samtidig har vært villige til å ofre livet i krigen i Donbass, sier Bukkvoll som mener at denne avsløringen neppe betyr at høyreekstremisme er mer utbredt i Ukraina enn man har trodd.

Bukkvoll forklarer også at det å ha deltatt i militære avdelinger tilknyttet høyreekstreme grupper ikke trenger å bety at man sympatiserer med dem politisk.

– I starten da krigen var på sitt mest intense, var det mange som sluttet seg til denne typen enheter ikke fordi de delte tankegodset, men fordi de ville slåss og fordi de var noen av de beste enhetene militært sett, sier Tor Bukkvoll til Utrop.

Forsker: – Trist på flere nivåer

Vyatcheslav Likachev, forsker ved Human Rights Centre ZMINA i Kyiv, mener historien er trist på flere nivåer. Han understreker at det ikke er noe som tyder på at eventuelle vennskapelige forbindelsene har påvirket faktasjekkingen til Stopfake, samtidig som det ikke er tvil om at Stopfakes måte å forsvare seg på har vært med å skape en atmosfære som har ledet til trusler mot Ekaterina Sergatskova.

– Såvidt jeg forstår har Zaborona avslørt vennskap eller sterke personlige bånd mellom offentlige personer og tidligere høyreekstreme aktivister, noen av dem terrorister og mordere. Samtidig er det minst to huller i logikken deres. For det første kan Stopfake hverken fjerne eller blokkere poster på facebook, bare flagge dem som feilaktige. De er ikke i stand til å fjerne poster på eget initiativ slik det ble påstått i historien som startet Zaboronas etterforskning.

For det andre er ikke vennskap det samme som ideologiske sympatier. Selv om det skulle eksistere personlige, vennskapelige forbindelser mellom Marko Suprun og andre, betyr ikke dette at han har ideologiske sympatier med dem. Ut fra det vi vet fra før, har han et moderat og nasjonal-liberalt ståsted. Kona er  tidligere helseminister, og også kjent fra liberale kretser. Så jeg tror det er feil når Zaborona antyder at det handler om ideologi.

Samtidig er det like galt når Stopfake og andre beskylder Zaborona for å drive med russisk propaganda og peker på at en av redaktørene tidligere har hatt russisk statsborgerskap. Dette har vært med å skape en atmosfære som ledet til hets og trusler, sier Likachev til Utrop.

Flere journalister har blitt drept i Ukraina siden 2014, og både dette og trusler mot journalsiter har blitt omtalt som trusler mot pressefriheten i landet.