I sommer samlet det trøndersk-ghanesiske nettverket over 100 historier om rasismehendelser fra skolehverdager. Modellen Tinashe Williamson, for eksempel, fant en dag en lapp i matboksen der det stod:
«Vet du hva som er forskjellen mellom en bøtte med møkk og en neger? Bøtta.»
– Det verste var at jeg nesten ble glad når de var fysisk slemme mot meg, for da så de meg i alle fall, forteller Williamson til KK i nr. 15 2020.
Kategorisk mot rasisme
Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby mener bestemt at elever skal ikke oppleve rasisme på skolen.
– Rasisme bryter med det viktige demokratiske prinsippet om at skolen skal være et sted for læring og inkludering for alle, uavhengig av hudfarge og bakgrunn, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby til hl-senteret.no.
– Skolen kan ikke gjøre alt, men vi må bruke den viktige fellesarenaen som skolen er, til å hjelpe elevene med å mestre livet, legger direktør Hege Nilssen i Utdanningsdirektoratet til.
– Å forebygge og bekjempe intoleranse blant barn og unge er noe av det viktigste vi gjør. Det er viktig for alle barn å høre til, sier Nilssen.
– Krevende anti-rasisme
Likevel snakker dramatiker Camara Lundestad Joof og mange andre om rasisme hele tiden, som hun skriver i sin 2018-bok.
– Å bli utsatt for voldelig og verbal rasisme er krevende, men det er det også å være antirasist. For rasisme må konfronteres hver bidige gang, sier Lundestad Joof til Aftenposten.
Nettverket Afryea Collective ber Melby sørge for at rasisme blir enda bedre håndtert på skoler, ifølge NRK.
– Ikke bare intensjoner
Statsråden ser til at de nye læreplanene blir fulgt opp.
– At skolen skal utvikle inkluderende fellesskap for alle, er ikke bare «intensjoner» i nye læreplaner, det ligger fast. Det nye læreplanverket understreker dette og gir en tydelig beskjed om at skolen skal arbeide for toleranse og mot hat, rasisme og diskriminering, både i fagene og i skoledagen ellers. Jeg har stor tillit til at skolene tar dette på alvor, sier Melby.
Utdanningsdirektoratet tilbyr på sin side verktøy for å støtte skoler i arbeidet med skolemiljø.
– Vi har for eksempel tilpasset informasjonen på nettsidene våre til elever, foreldre og skolen som også er tilgjengelig på flere språk. Og vi har flere tiltak der vi hjelper skoler som har utfordringer med miljøet, forteller Hege Nilssen.
Ofte ikke trodd
Nøsen Opoku-søstrenes, Joofs og Williamsons er bare noen få av flerfoldige fortellinger om hverdagsrasisme i Norge som kom fram i kjølvannet av Black Lives Matter-protestene på forsommeren i etterkant av politidrapet på George Floyd.
– Mange forteller at de ikke blir trodd når de opplever ubehagelige ting, som å bli møtt med fordommer eller forskjellsbehandling, at både lærere og foreldre bagatelliserer disse opplevelsene, forteller Cora Alexa Døving, forsker I ved HL-senteret.
Hun mener første steg må være å lytte til og tro på dem som forteller at de har opplevd rasisme, og å tørre å bruke riktig ord på det de gangene vi ser det.
– I Norge har det vært lite forskning på rasisme, men etter at Oslo politidistrikt begynte å kategorisere ulike former for hatkriminalitet, vet vi at rasisme skjer på svært mange ulike arenaer i samfunnet, også i skolen, sier Døving.
Sprikende tall
Antirasistisk senter ga i 2017 ut en rapport om opplevd rasisme i skolen. Av de 500 som deltok i undersøkelsen, oppga over ti prosent at de hadde opplevd forskjellsbehandling i skolen ukentlig, på grunn av etnisitet, hudfarge, religion eller livssyn.
Elever med innvandrerbakgrunn hadde opplevd mer rasisme og diskriminering enn andre:
«Av respondentene som oppgir at én av eller begge foreldrene er født i et annet land enn Norge, oppgir 14,2 prosent at de opplevde urettferdig eller negativ forskjellsbehandling ukentlig mens de gikk på barneskolen, og 15 prosent på ungdomsskolen», heter det i rapporten.
Til sammenligning viser Elevundersøkelsen fra 2016, der over 430.000 elever deltok, at 6,3 prosent av elevene blir mobbet av medelever, voksne på skolen eller digitalt av medelever, to til tre ganger i måneden eller oftere.
– Skolen var helt klart det stedet der flest barn og unge hadde opplevelser med rasisme, sa leder for Antirasistisk senter, Rune Berglund Steen, til Dagsavisen i sommer.
– Nå må vi handle
Etter antirasismeprotestene i juni, lagde nettverket Afryea Collective sin egen, anonyme undersøkelse på sin Instagram-profil om opplevelser og erfaringer med rasisme i Norge.
– Vi ble ikke overrasket over at nær 60 prosent av de nær 120 hendelsene som ble delt med oss, hadde funnet sted i skolen. Vi har selv vært brune barn i norsk skole og vet hva det kan innebære, skriver de i en kronikk i midtnorksdebatt.no.
– Mer nedslående var det at episodene som hadde satt dypest spor hos de som svarte, ofte var lærere og skoleansatte som ikke tok barna som ble utsatt for rasisme på alvor, og som bevisst, eller ubevisst, selv muliggjorde og fremmet rasistiske holdninger, skriver de videre.
I motsetningen til Døving, mener medgrunnleggere av Afryea Collective at det er ikke nok å snakke om rasisme, eller tro på dem som opplever det. Man må gjøre noe.
– Mange lærere og skoleansatte har vært en del av problemet. nå er det på tide at dere blir en del av løsningen, skriver de.
– Skolene jobber bredere
Professor Claudia Lenz ved MF vitenskapelig høyskole forsker på forebygging av fordommer og gruppefiendtlighet. Hun forteller at norske skoler i dag tenker annerledes om antidiskrimineringsarbeid enn før, og at vinnerne av Benjaminprisen illustrerer dette i sine arbeider.
– Når en ser på de skolene som har fått Benjaminprisen siden 2002, ser en at arbeidet mot diskriminering stadig endres. Det blir påvirket av hendelser og diskusjoner i samtiden. Skolene jobber også bredere. Det har blitt færre internasjonale fester og feiringer av kulturelt mangfold. Arbeidet mot fordommer og diskriminering skjer i dag på mange plan.
Asbjørg Johnsbøen, avdelingsleder ved Sjøvegan videregående skole i Salangen, som vant Benjaminprisen i 2015, mener at denne bredden er avgjørende for om en lykkes.
– Et virksomt arbeid mot rasisme og diskriminering handler om mye mer enn å lage et bål, det er en måte å være i et flerkulturelt samfunn på, sier hun.
– Utgangspunkt på elevers erfaringer
Sunniva Sneis Vidhammer leverte i vår masteroppgaven Arbeid mot rasisme og diskriminering i skolen ved lektorprogrammet i samfunnsfag og nordisk på Universitetet i Oslo. Hun synes hun lærte altfor lite om rasisme på studiet.
– Jeg fikk også inntrykk av dette blant noen av informantene mine, at de skulle ønsket seg mer rundt tematikken og hvordan undervise om rasisme og diskriminering, forteller hun.
Vidhammer rår skoleledere og kunnskaps- og integreringsministeren følgende:
– For det første virker det hensiktsmessig å ta utgangspunkt i elevenes egne erfaringer, tanker og refleksjoner rundt tematikken, og at dette må skje på deres premisser og initiativ. Elevene må få vite at det finnes mange ulike definisjoner og forståelser av begrepene rasisme og diskriminering. Helst bør elevene være delaktige i å definere og forstå begrepene.
Skolen – en primær arena for rasisme
- En av samfunnsarenaene hvor ungdommene i størst grad melder fra om opplevelser med rasisme, er i skolen. Det meldes fra om aller mest i barne- og ungdomsskolen, men også på videregående.
- Av respondentene som oppgir at én av eller begge foreldrene er født i et annet land enn Norge, oppgir 14,2 prosent at de opplevde urettferdig eller negativ forskjellsbehandling ukentlig mens de gikk på barneskolen, og 15 prosent på ungdomsskolen.
- Så mange som 24 prosent, eller én av fire, opplevde rasisme, diskriminering eller urettferdig behandling regelmessig, det vil si 2-3 ganger hver måned eller oftere, på barneskolen, og så mange som 25,6 prosent på ungdomsskolen.
- Mange lærere synes usikre på hvordan de skal håndtere rasisme, eller ser simpelthen ikke ut til helt å forstå alvoret.
- Noen elever med minoritetsbakgrunn forteller at når den gruppen de selv tilhører er en del av undervisningstematikken, bidrar det til å utsette dem for rasistisk sjikane. Spesielt en ung person med bakgrunn fra reisende slekt fortalte om dette.
- Statistisk rapporterer ungdom med majoritetsbakgrunn i langt mindre grad at de har opplevd rasisme enn ungdom med minoritetsbakgrunn.
- Mer enn 60 prosent av respondentene var under 20 år gamle. Nærmere 80 prosent av disse er født i Norge, ca. 50 prosent av én eller to foreldre som ikke er født i Norge, mens noen er helt nyankomne.
(Kilde:Antirasistisk senter)
