Inntektskrav rammer kvinner

Pakistanere som sender ut sine slektninger uti verden har dermed flere pengekilder.
Foto: Scanstockphoto
Kvinner i Norge som søker familiegjenforening med utenlandsk ektefelle får oftere avslag enn menn, konkluderer forsker i Institutt for samfunnsforskning, Anne Staver i en kronikk i Dagbladet. 
0Shares

“Skal det være sånn i likestillingslandet Norge?”, spør Staver på debattplass. Hun fremhever visse legitime punkter i denne politikken.

– Utgangspunktet for underholdskrav var at innvandrere ikke skulle være staten til last, oppmuntre til selvforsørgelse og deltakelse i arbeidslivet, og forhindre tvangsekteskap ved å sørge for at den norske ektefellen er en voksen, selvstendig økonomisk aktør.

Samtidig har hun to viktige innvendninger.

– For det første vet vi ikke om underholdskrav er effektive. Forskning fra Norge og Nederland tyder på at inntektskrav kan være negative for integreringen, blant annet ved at de oppmuntrer folk til å avbryte lange studieløp for å ta seg arbeid de ellers er overkvalifisert til. For det andre gjør underholdskrav det vanskeligere for kvinner enn for menn å få familiegjenforening, skriver hun i Dagbladet

Skjevt utslag

Ifølge Staver har kvinners livssituasjon og den nye utlendingsloven vedtatt i 2010 mye å si for hvorfor loven får et kjønnskjevt utslag.

– Fordi kvinner oftere har ansvar og omsorg for barn kan det være vanskeligere for dem å oppfylle krav om stabil inntekt over tid. Reglene vektlegger ikke bare inntekt, men stabil inntekt over tid, argumenterer hun videre i kronikken.