- Kommunikasjonssvikt på sykehus med fatale følger - 26.04.2024
- Innvandrerdøtre lykkes både i jobb og utdanning - 25.04.2024
- – Viktig at Norge øker støtten - 25.04.2024
Forskerne har funnet ut at lave skolekarakterer, misnøye med utdanningsprogrammet de går på, sterkere identitet som utenlandsk enn norsk og opplevd rasisme henger sammen med pessimisme med hensyn til jobbmuligheter.
– Andelen ungdommer som tror det blir vanskelig å få jobb, øker betydelig fra ungdomsskolen til videregående, forteller Lars Roar Frøyland og Cay Gjerustad, forskerne bak rapporten, til NTB.
Best opplevelse på 10. trinn.
Ungdom med innvandrerbakgrunn har den mest positive opplevelsen av miljøet på skolen i 10. trinn på ungdomsskolen, mens ungdom uten innvandrerbakgrunn har den mest positive opplevelsen i 2. trinn på videregående.
En stor del opplever også å begynne på videregående skoler utenfor sitt nærmiljø, og med en lavere andel av elever med innvandrerbakgrunn enn det de har vært vant til.
– Kanskje dette kan være noe av forklaringen på at innvandrerungdom trives dårligere på skolen etter overgangen til videregående, står det på nova.no.
Støttende foreldre
Ungdom med innvandrerbakgrunn opplever likevel motiverende holdninger fra foreldrene når det gjelder skolegang og eventuelle videre studier.
– Flesteparten har foreldre som er positive til det utdanningsvalget barna har gjort, og som framholder at ungdommenes egne interesser og ønsker som viktigst, sier forskerne til nova.no.
