Ja til flere flerkulturelle barnevernspedagoger

Faglig leder for bachelorstudiet i barnevern, Tove Skjerve-Nielssen (lengst til høyre), sier flere flerkulturelle pedagoger som jobber i institusjonen vil øke tilliten mellom et barnevern som oppfattes som "veldig norsk" og de ulike flerkulturelle miljøene.
Foto: Claudio Castello
HiOA (Høgskolen i Oslo og Akershus) inn for å øke antallet studenter med flerkulturell bakgrunn til sitt batchelorstudium i barnevern.

Under navnet Mangfoldsprosjektet ble initiativet presentert for de fremmøtte somaliske foreldrene under forrige ukes dialogmøte på Høgskolen. 

– Staten, ved barne og likestillingsdepartementet, vil at batchelorstudiet skal inkludere flere fra underrepresenterte grupper, blant annet menn og folk med minoritetsbakgrunn. Initiativet anser HiOA som viktig fordi en andel av befolkningen i Norge, og spesielt i Oslo, kommer fra andre kulturer, sier faglig leder for studiet, Tove Skjerve-Nielssen.

For å nå ut til de aktuelle målgruppene har vi arrangert motivasjonsseminarer, blant annet i det tyrkiske miljøet, hatt besøk på videregående skolen og inforstands på Åpen Dag her på høgskolen, forteller hun videre.

– Å bli barnevernspedagog er å påta seg et viktig samfunnsoppdrag, og administrere en viktig ordning i Norge som velferdsstat.

Treårige midler

Skjerve-Nielssen ville ikke gi noen konkrete tall når utrop.no spurte om hvor mye staten bevilget til studiesatsingen.

– Jeg kan ihvertfall si at midlene vil strekke seg i en treårsperiode, hvor studentene får en stipend. Vi har også tenkt oss en ordning hvor noen av studentene som gjør seg ferdig med første- og begynner i andreklasse blir mentorer for de nye førsteklassingene som begynner i andre året av prosjektet. Studiet vil inneholde de vanlige delfagene, som sosialpedagogikk, sosiologi og juss, for å nevne noen. I tillegg vil det også kunne være mulighet for prosjektarbeid i utlandet.

Hun legger til at nesten alle høgskoler som har blitt kontaktet, blant annet HiOA, er opptatt av hvordan man skal rekruttere.

– Etterhvert er planen å lage en nasjonal referansegruppe, bestående av samtlige høgskoler som er med på satsingen.

Senkede krav?

Hva tror du kan bli den største utfordringen ved dette flerårige studiet?

– Først og fremst arbeidet med tilretteleggingen og implementeringen. Batchelorstudiet har også høye inntakskrav. Vi kommer til å drøfte hvorvidt kravene skal senkes for en kvote søkere fra etniske minoriteter. Vi ønsker mangfold, men også de aller beste kandidatene, som vi vet kommer til å gjøre en god jobb, sier Skjerve-Nielssen.