Foto: Grazyna Skarpås
- Vil hjelpe landet hun vokste opp i - 12.07.2018
- Smilende og skeiv - 15.04.2016
- Igangsetteren - 22.03.2015
– Jeg er kjempefornøyd med årets seminar! Det som gjorde det så bra og viktig er at det var såpass flerkulturelt, forteller Siri Jensen, leder for arrangementet, som i år kunne skilte med flere prominente gjester, blant dem tidligere LO-leder Gerd Liv Valla.
Nettverket Kvinner på tvers er basert på tanken om samarbeid mellom fagforeninger, klubber og kvinneorganisasjoner utenfor det formelle systemet.
– Vi ser på dette som nødvendig for å slå gjennom med kvinners interesser i smått og stort, mener nettverket.
Innvandrere må ha norske venner for å lære seg språket godt. Jeg håper alle med minoritetsbakgrunn hører dette!
Kvinner på tvers har satt minoriteter på dagsordenen før, men det er først nå, på det nittende årlige seminar at minoritetene har hatt en så viktig rolle.
– Det var årets samarbeid med EMI (Enhet for mangfold og integrering i Oslo kommune; jour.anm.) som gjorde utslaget. I årene fremover vil vi fortsette å ha like stort fokus i forhold til minoritetsbefolkningen.
Hvorfor er det viktig å få med minoritetene?
– Vi kaller jo oss “Kvinner på tvers”. Vi samles på tvers av skiller, og religion og hudfarge er et viktig skille.
Indisk dans åpnet helgseminaret
Også en rekke kulturinnslag ble avholdt i løpet av arrangementet.
– Vi har en prikk i panna, sier 14-årige Yuhashinee Shankhar i det hun peker på den lille diamanten hun har limt mellom øynene.
– Det er fordi danseguden Shiva hadde et ekstra øye. Det er det denne prikken skal være et symbol for, forklarer den unge danserinnen som har danset siden hun var fire.
Sammen med den tre år yngre søsteren Madlpangi fremførte hun to indiske danser.
– Dansen består av rytmikk, bevegelser med kroppen og uttrykk i ansiktet, forteller Yuhashinee
Dansene jentene fremførte har hver sin historie i seg.
– Den første dansen handler om guden Sarashwathy som er guden for lærdom og suksess. Og vi ber henne om at hun skal hjelpe oss. Hun sitter på en hvit lotusblomst og hjelper oss. Den andre handler om Krishna og kjæresten Rad. Venter på at hun skal komme. Beskriver han som en stjerne på himmelen og spør hvorfor den ikke vil komme, forklarer danserinnen.
Valla: – Nektes heltidsstillinger
På vei til Hellas stakk Gerd-Liv Valla innom seminaret. Blant gjestene i år var i tillegg til den tidligere LO-lederen også forfatteren Eli Berg, og leder for Norsk Kvinnesaksforening Torild Skard, samt kulturinnslag med dans, musikk og allsang.
– I dag nektes kvinner heltidsstillinger. I de typiske kvinneyrkene er det lavere lønn. Og om de har fast arbeid er det ofte kvinnene som må redusere stillingene sine når det blir hektisk hjemme, sa Valla.
Valla har flere forslag til tiltak som kan forbedre dagens situasjon.
– Ammefri med lønn er et godt tiltak. Det skal lovfestes! Problemet er at du får ammefri dersom du jobber hele dagen.
67 prosent av befolkningen er for å avskaffe fedrekvoten. Men den avtråppede politikeren roser denne ordningen.
– Menn med barnevogner er et vakkert syn. Før var det kun fem prosent som tok ut fire uker for å være med barna. Nå er det 80 prosent. Fedrekvoten er det viktigste som har skjedd for kvinner som jobber.
Reagerte spontant med skjellsord om Afrikanere
En av dem som holdt innlegg var Anne Katrine Eitvik, kvinnepolitisk leder i Rødt. Da hun fikk vite at søsteren hennes ble utsatt for sexuelle i Guinea Bissau, reagerte hun med skjellsord om Afrikanere. Søsteren ble sint
– Hun svarte meg med å st at dersom jeg noen gang sier noe stygt om afrikanere igjen går hun sin vei. Voldtekt som fenomen har ikke noe med hudfarge å gjøre. Voldtekt skjer i alle samfunnslag, kulturer og land.
– I dag er søsteren min innlagt på en psykiatrisk institusjon, og har vært under psykiatrisk behandling i over tjue år. Sannsynligvis kommer hun aldri ut. Nesten hver gang jeg snakker med henne, snakker hun om hvor viktig det er å fortsette med hjelpetiltak i Afrika. Hun ber meg også om å ta kampen mot voldtekt og rasisme på alvor. Derfor er jeg her på konferansen i dag, og derfor vil jeg ikke gi meg før jeg ser positiv utvikling, forteller Eivik som er leder for antivoldtektskampanjen i Bergen.
Hun mener at medier og politiet er med på å skape rasisme. I sitt arbeid ønsker hun å belyse fakta som ikke får noen stor oppmerksomhet i det norske samfunnet
– 88 prosent av alle voldtekter begås av etnisk norske.
Videre retter hun retter fokuset mot relasjonsvoldtektene
– Kun en av 88 prosent er relasjonsvoldtekt. Eksperter mener at festvoldtektsofre sliter like mye som de som har blitt utsatt for overfallsvoldtekt. Det er et problem at relasjonsvoldtektene er tabu, forteller hun.
I sitt antivoldtektsarbeid i Bergen satser hun på informasjonskampanjer som dette kan gjøre at flere tør å være åpne om det som har skjedd med dem.
Ansetter ikke grunnet kunnskapsmangel
– Hvordan skal jeg forholde meg til en muslim? Spør Tedocio retorisk. Hun mener arbeidsgiverne ofte lar vær å ansatte innvandrerne fordi de ikke har kunnskap om kulturen deres
– Derfor er det viktig at den enkelte tilpasser seg for å kunne selge seg selv. Forhålder seg til kleskodene på et jobbintervju. Ta gjerne på deg hijaben, men kle deg i et anstendig antrekk.
Hun mener språket er viktig
– Kode nr 1 er språk. Innvandrerne har ofte få norske venner. Men det må de ha for å lære seg språket godt. Jeg håper alle med minoritetsbakgrunn hører dette!
Viktig med krav
Det var også flere andre innledere og deltakere under årets seminar som la vekt på hvor viktig det er at innvandrere får norske venner. Det betyr at noen av oss må være disse vennene! sa leder for Kvinner på tvers, Siri Jensen, under oppsumeringen.
– Det er viktig at vi stiller krav til myndighetene om at de skal ansette minoriteter. Det holder ikke med at vi ber innvandrerne kle seg pent. Det er viktig at det blir slutt på at karierren deres ender etter en praksisperiode! Dette er ting vi må gripe tak i, oppfordret Jensen før hun takket for i år.
