Foto: flickr.com
Dette er noen av resultatene som kommer frem i En komparativ analyse – Innvandring og innvandrere i Norden.
Studien er utført av forsker Lars Østby og seniorrådgiver Vebjørn Aalandslid, begge i Statistisk sentralbyrå.
Svenske tilstander
I rapporten heter det at innvandrere og flyktninger som har bodd over 15 år i Sverige og Finland har høyere sysselsetting enn alle med kortere botid.
– I Danmark og Norge er det helt motsatt: Der kommer stadig flere i arbeid de første åtte-ti årene. Andelen som er i jobb er klart større blant innvandrerne i Norge enn i de øvrige nordiske landene. I Norge ligger den på nesten 65 prosent, i de andre landene 51 til 60 prosent, sier Østby til Utrop.
Før det altså snur: I Danmark er bare 58 prosent av dem med lang botid i arbeid, i Norge 66 prosent. I Sverige er 73 prosent av de lengst bosatte i arbeid, mens finnene tross jevn vekst bare når Danmarks nivå.
– Svenske tilstander er med andre ord ikke alltid negativt, sier Østby.
Funnet overrasket den gamle ringreven i innvandringsforskning:
– Vi har sett at sysselsettingen av flyktninger synker med årene i Norge og Danmark, men ikke trodd dette også gjelder andre innvandrere svært med lang botid, sier han.
Ingen årsaksanalyse
Det er ikke gjort noen årsaksanalyser på hvorfor det er så markant forskjell på land i Norden.
– Da måtte vi hatt data som gjorde det mulig å følge individene over tid, sier Østby. Han har likevel mange svar på fenomenet.
Flest innvandrere i Sverige
Norden hadde 1. januar 2017 om lag 3,3 mill. innvandrere og 925 000 etterkommere, hvor samlet innbyggertall var 26,8 millioner.
Innvandrere utgjorde dermed 12,4 prosent av folketallet, etterkommerne 3,5 prosent. Sverige hadde 51 prosent av Nordens innvandrere, og en langt mindre andel, 37 prosent, av hele befolkningen i Norden, opplyses det om i rapporten.
Arbeidsinnvandring fra Polen
Østby peker på innvandrernes landbakgrunn som en viktig forklaring på forskjellene i sysselsetting. Her er Norge i en særstilling, mener han:
– Etter EU-utvidelsen østover i 2004, har det kommet atskillig flere til oss fra Polen og andre land i Øst-Europa enn til de andre nordiske landene.
Nettopp arbeidsinnvandringen er ifølge Østby én grunn til at sysselsettingen de første årene blant innvandrerne er så høy.
– Blant polakker i Norge som har bodd her inntil fire år, er tre firedeler sysselsatte, som gjennomsnittet ellers i Norge. Men bare en liten del av arbeidsinnvandrerne bor i Norge lenger enn 15 år. Dette er en av grunnene til at sysselsettingsgraden for innvandrerne under ett synker med botiden, forklarer forskeren.
Må rett i jobb
Uten kvalifikasjoner står arbeidsinnvandrerne svakt i forhold til dem uten innvandrerbakgrunn.
– En annen forklaring på synkende sysselsettingsgrad er at innvandrere til Norge og Danmark ikke får den samme muligheten som de har i Sverige til å forberede seg godt nok på det nye landets arbeidsmarked. Nyankomne innvandrere har også ofte mangelfulle språkkunnskaper. De har heller ikke hatt muligheten til å kvalifisere seg for jobben. Hvis den første jobben de får forsvinner, blir det vanskelig for dem å få en ny.
Vestlig innvandring til Danmark
I rapporten ser vi at det kommer flere til Norge enn til de andre landene fra Polen og Litauen. I Sverige er det flere innvandrere enn i de andre landene fra i Asia, Afrika og Latin-Amerika. Til Finland er det kommet mange fra Russland og Estland.
– Til tross for at de nordiske landene på mange områder ligner hverandre, er det store forskjeller i rekrutteringsmønsteret av innvandrere, sier Østby.
Danmark har størst utvandring
– Danmark har en betydelig større innvandring fra Vest-Europa og Nord-Amerika. Folk fra Sentral-Europa har heller søkt til Danmark enn til de tre andre store nordiske landene, sier Østby og tror dette skyldes at Danmark har vært EU-medlemmer i snart 50 år, er godt integrert i Europa, og er en del av det europeiske kontinentet.
Samtidig viser han til at Danmark også har en mye større utvandring enn det de andre nordiske landene har, særlig av utenlandske statsborgere.
– Mange flytter til og fra Danmark. Jeg tror det skal mer til for å flytte til de fjernere Sverige, Norge og Finland enn til Danmark, som fysisk er mer en del av Europa. Har de først kommet til «utpostene» våre, blir de her i større grad.
Etterkommerne
Med i regnestykket hører også etterkommerne til innvandrerne. Blant innvandrerne i hvert land er mellom 88 og 91 prosent eldre enn 19 år. Blant etterkommerne varierer det mye mer; Island 6 prosent, Finland 12 prosent, Norge 21 prosent, Danmark 34 prosent og Sverige 43 prosent.
– At det er så mange voksne etterkommere i Sverige er «ettervirkning» av den store innvandringen til Sverige fra Finland for 50 år siden. Finner var den største innvandrergruppen i Sverige helt fram til 2017, da de ble passert av syrerne.
Det er mange voksne etterkommere i Sverige – hva har det å si for sysselsettingsgraden over tid?
– Innvandrerne i Norden sett under ett har mye lavere sysselsettingsgrad enn dem uten innvandrerbakgrunn, men etterkommerne gjør det mye bedre på arbeidsmarkedet enn det innvandrerne gjør. Forskjellen er særlig stor i Sverige.
Lakmustesten
SSB-forskeren viser også til statsministerens “lakmustest” fra da hun var kommunalminister i Bondeviks regjering.
– Da statsminister Erna Solberg som Kommunalminister for snart 20 år siden hadde ansvaret for integreringspolitikken i Norge, sa hun at hvordan det går med etterkommerne er integreringspolitikkens lakmustest. For i hvert fall Norge og Sverige viser de vanlige målene på integrering at det skjer store framskritt fra innvandrergenerasjonen til deres etterkommere, sier Lars Østby.
