Kvotering lite brukt

For innvandrere er det å ikke kunne de formelle og uformelle kodene i det norske arbeidslivet er større ulempe enn etnisk opprinnelse når de skal finne jobb, ifølge en ny undersøkelse fra Universitetet i Bergen.
Foto: Illustrasjonsfoto
For fire år siden startet 12 statlige virksomheter med moderat kvotering. Men ordningen er lite brukt og møter motstand blant arbeidsgiverne. Likevel er venstresiden uenig i at tiltaket ikke fungerer.

Forsøket med moderat kvotering av ikke-vestlige innvandrere til stillinger i 12 statlige virksomheter startet i 2008. Ledigheten er ifølge Aftenposten tre ganger så høy for innvandrere som resten av befolkningen. Den er enda høyere blant ikke-vestlige innvandrere. Også høyt utdannede innvandrere sliter.

Moderat kvotering innebærer å ansette søkere med innvandrerbakgrunn ved tilnærmet like kvalifikasjoner.

“Ingen vil være kvotert”
Evalueringer fra 2009 og 2010 fra Institutt for samfunnsforskning konkluderer med at kvotering i liten grad er brukt, bare fire virksomheter hadde gjort det. Det var også direkte motstand mot tiltaket:

Grunnen til at forsøket er mislykket, er at de ikke brukte kvotering.

”Ingen vil være kvotert, alle vil ha jobben fordi de er kvalifisert”, sa en kvinnelig avdelingsdirektør ifølge Aftenposten, som skriver om dette i sin serie om integreringspolitikk gjennom 20 år.

Frp og Toje mot
Frp-formann Siv Jensen erkjenner at innvandrere møter hindringer på arbeidsmarkedet som øvrig befolkning ikke gjør. Men Frps svar er å oppfordre både næringsliv og offentlig sektor til å tenke knallhardt på kompetanse og rekruttere bredere. Jensen mener ellers det må stilles krav om at innvandrere tar relevant utdanning som etterspørres i arbeidsmarkedet.

Også forsker Asle Toje, som var med i Integreringsutvalget for et par år siden, er skeptisk. Et mindretall i utvalget, inkludert Toje og utvalgsleder Osmund Kaldheim, viste til at ”forsøk med kvotering ikke viste dokumenterbar effekt og (vi) tilrår derfor at andre og mer effektive virkemidler brukes for å nå målene om økt sysselsetting og redusert diskriminering”.

Venstresiden og OMOD for
Men venstresiden står på sitt, skriver Aftenposten:

– Kvotering er det eneste som virker raskt, sier stortingsrepresentant Lise Christoffersen (Ap). På 1970-tallet gikk hun med jakkemerket “Kvotert, og stolt av det!”

Christoffersen har ingen som helst forståelse for statsetatene som synes kvotering egner seg dårlig for deres virksomhet.

– Grunnen til at forsøket er mislykket, er at de ikke brukte kvotering. Når man setter i gang et forsøk, må man forvente at de faktisk følger opp, sier hun til Aftenposten.

Også Akhenaton de Leon, leder i Organisasjonen mot offentlig diskriminering, mener kvotering er nødvendig fordi arbeidsgivere fortsatt har holdninger som hindrer minoriteter adgang til arbeidsmarkedet.