Ser behov for å snakke om trosfrihet, også i Norge

Selv om tilstanden for trosfrihet er betydelig verre andre steder i verden, som her i Nord-Irak, mener Stefanusalliansens generalsekretær Ed Brown at det er viktig å diskutere trosfrihet også i Norge, særlig med tanke på hvilke signaler det sender til andre land.
Foto:Stefanusalliansen
I en transnasjonal verden mener Stefanusalliansen det også er viktig å diskutere trosfrihetens kår i Norge, hvordan politikere ordlegger seg og hvilke signaler vi sender.
40Shares

Da vinmonopolene i Oslo fikk åpne mens kirkene fortsatt måtte være stengt, var det mange som reagerte på dette. Blant dem menneskerettighetsorganisasjonen Stefanusalliansen som vanligvis er mest opptatt av å kjempe for trosfrihet i land vi ikke liker å bli sammenlignet med når det gjelder menneskerettigheter.

I en kronikk i Stavanger Aftenblad spør redaktør i Stefanusalliansen, Johannes Morken, om norske myndigheter – politiske og faglige – har hatt sterk nok bevissthet om trosfriheten midt i smittevernet.

– Kan vi, når vi sterkt kritiserer andre land, samtidig si at hos oss er alt vel? spør han.

Morken skriver at det er på høy tid å spørre om inngrepene i troslivet har vært innenfor det som etter internasjonale konvensjoner er lovlig.

– Myndigheter har rettighet til å begrense utøvelse av trosfriheten for å sikre offentlig trygghet, orden og helse eller frihet for og rettighetene til andre mennesker. Men tiltakene skal være baserte i lov, de skal være nødvendige og de skal – ikke minst – være proporsjonale. De skal altså ikke være mer inngripende enn høyst nødvendig, skriver han.

Behov for å snakke om trosfrihet

Til Kristelig Pressekontor forteller generalsekretær i Stefanusalliansen, Ed Brown, at det kan være utfordrende å snakke om trosfrihet i Norge når folk i andre deler av verden kidnappes, tvangskonverteres eller drepes for sin tro.

– Det er en av grunnene til at vi ikke engasjerer oss så mye her. Det er vanskelig å ta opp en sak som ikke handler om liv og død, når vi for eksempel vet at kristne jenter i Pakistan bortføres, tvangsgiftes og tvangskonverteres til islam, sier han.

– Vi i Stefanusalliansen er kalt til å jobbe for dem der ute. Derfor er det viktigste for oss å se på de tingene i politiske programmer her som kan ha negativ effekt der ute og som sender feil signaler. Det er behov for å snakke om trosfrihet i alle land, og Norge er ikke noe unntak, fortsetter han.

Brown medgår at det også kan være en vanskelig øvelse å veie smittevernhensyn opp mot retten til trosfrihet og religionsutøvelse.

– I et smittevernsperspektiv er det veldig bra at en stat kan overvåke og finne ut hvor folk har vært for å minske spredningsfaren, men det kan også gå ut over individuelle friheter som ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og assosieringsrett. Alt dette kan påvirke trosfriheten, sier han.

Nødvendig med høy tillit

Generalsekretæren påpeker at et høyt tillitsnivå er avgjørende for å kunne bruke innskrenkende tiltak i smittevernet, men at tillitskulturen vi har i Norge kan svekkes dersom tiltakene ikke oppleves rettferdige.

– Det er en viktig debatt å ta. Er det riktig at et idretts- eller kulturarrangement har hatt en høyere grense for hvor mange som kan delta enn det religiøse arrangement har hatt? Det kan finnes gode grunner, men de må forklares. Det ser ikke bra ut når det oppleves som om religiøse grupper blir diskriminert i forhold til andre grupper.

Brown sier det ikke er en selvfølge å ha et så høyt tillitsnivå mellom folk og staten som vi har i Norge.

– Det betyr at man har større muligheter for gode, åpne debatter og man stoler på at innskrenkende tiltak ikke blir varende over en lengre periode. Det er ikke tilfellet mange andre steder i verden. Jeg stoler ikke på at Kina eller Iran, når de setter i gang overvåkende tiltak, vil fjerne dem når pandemien er over.

Kritiserer politisk kontrolliver

Morken kritiserer i sin kronikk også det han kaller en urovekkende kontrolliver rettet mot norske trossamfunn og religiøse minoriteter fra flere norske politiske partier.

– Det kan i verste fall også legitimere andre lands langt sterkere vilje til bruk av makt, skriver han.

Også Stefanus-generalen reagerer på måten enkelte politiske partier i Norge ordlegger seg når det gjelder kontroll av trossamfunn. Han mener trosfrihet i Norge også må sees i lys av situasjonen i andre land.

– Dersom vi hadde lest i et partiprogram fra Kina at staten vil ha mer kontroll med troslivet, tror jeg mange ville tenke at dette ikke er bra. Når vi får samme ordlyd i en norsk kontekst, selv om vi har mye tillit, er det grunn til å stille spørsmål, sier Brown til KPK.

Han trekker fram et eksempel om å ville utrede og forby utenlandsk finansiering av trossamfunn.

– Dette vet vi har blitt brukt aktivt i Russland og India, og vi ser den negative effekten der folk stemples som landsforrædere dersom man får utenlandsk støtte. Jeg forstår at man ikke vil legge til rette for terrorvirksomhet, som også kan begås innenfor religiøse samfunn, men jeg tror det finnes andre måter å hindre dette på enn å forby utenlandsk finansiering av trossamfunn tvers over, sier Brown og legger til:

– Dette står i kontrast til utviklingen i en transnasjonal verden der alt, inkludert det religiøse livet, opererer på tvers av landegrenser. Hva om kristne i Norge ikke kunne sende penger til sine trossøsken i andre land? Jeg tror de fleste ville tenkt at det ikke var greit.