«Innvandringsregulerende hensyn anføres nå gjennomgående som grunnlag for å fravike den vekt Stortinget besluttet å gi barns tilknytning og sårbarhet i avveiingen, som igjen strider med FNs Barnekonvensjon», skriver advokater i et brev til Stortinget. Bildet er viser Mustafa i sin barndom i Norge.
Foto: Privat
Utlendingsmyndighetene i Norge bærer diktatoriske preg og bryter rettsstatsprinsipper. Nå slår norske toppjurister også alarm, skriver Bjørn Norman i denne kronikken.

I et representantforslag understrekes det faktum at det foreligger akutt behov for å stille retursaker om lengeværende asylbarn og unge i bero. Forslaget er utarbeidet av Karin Andersen, Lars Haltbrekken, Arne Nævra, Kari Elisabeth Kaski og Freddy André Øvstegård. 

Formålet er å stille retursakene i bero fram til det er gjennomført en uavhengig utredning av Utlendingsnemndas praksis i slike saker. 

Innvandringsregulerende hensyn går før barnets beste

Som følge av dette har fem advokater, fire av dem fra Høyesterett, utarbeidet et brev til Stortinget der de advarer om at UNE sin praksis strider med norsk lov og internasjonale forpliktelser, i tillegg til at innvandringsregulerende hensyn stadig vekk trumfer hensynet til barnets beste. 

UNE sin praksis strider med formålet bak norsk lov og internasjonale forpliktelser, dette svekker Norges troverdighet som en humanitær nasjon og vekker uro blant norske toppjurister.

Norge har per dags dato et regelverk som har som formål å ta særlig hensyn til lengeværende barn i utlendingssaker, likevel kommer det stadig utallige eksempler på saker som får urovekkende utslag når det gjelder hva som vektlegges mellom hensynet til barnets beste, sterke menneskelige hensyn og innvandringsregulerende hensyn.

Dette har kommet på dagsorden gjennom det store engasjementet i saken til Mustafa Hasan. 

Tradisjon for diktatorisk praksis

Mustafa kom til Norge da han var 6 år og har nå blitt 18 år, Utlendingsnemnda konkluderte med at han skal tvangssendes til Jordan med utreisefrist 7. desember 2020. 

Etter flere protester og uttalelser fra den norske befolkningen ble utreisefristen utsatt til 1. juli 2021. 

Mustafa har gått på norsk skole siden han gikk i 1. klasse, og har bare et halvt år igjen av videregående skole. Han regner Norge som sitt hjemland, og kan verken lese eller skrive arabisk. 

Mustafa har ingen forutsetninger for å kunne fortsette sin skolegang eller komme ut i arbeidslivet i Jordan, likevel har UNE vedtatt å tvangssende han til Jordan for å ivareta innvandringsregulerende hensyn. 

Flere eksempler på Utlendingsmyndighetenes diktatoriske praksis kommer soleklart frem i en artikkel publisert av TV 2 angående anklager om at UNE har gjennomført ulovlige vedtak i Farida-saken.

UNEs krumspring for å gjennomføre deportering

Tvangsutsendelsen av Farida og foreldrene hennes til Afghanistan er blant de mest omdiskuterte utvisningssakene i Norge. 

At utlendingsforvaltningen ikke respekterer rettsavgjørelser, er et alvorlig brudd med grunnleggende rettsstatsprinsipper.

Farida Khurami og familien ble i 2015 hentet av politiet og tvangssendt til Kabul etter nesten fire år i Norge. 

Saken kom først opp i Høyesterett i 2018 og da vant familien, dette skulle lede til at Farida og foreldrene hennes kunne komme tilbake til Norge fra Afghanistan. 

Nemndleder Johan Berg responderte imidlertid  med å sende en anmodning til seg selv om å gjøre om vedtaket i saken, deretter fattet UNE et nytt vedtak om utvisning som korresponderte med dommen i Høyesterett. 

UNE innretter seg ikke etter rettskraftige dommer

Slik kan ikke UNE holde på, uttaler advokat Stephan L. Jervell hos advokatfirmaet Wiersholm. Han representerer Norsk Organisasjon for Asylsøkere og er blant advokatene som utarbeidet brevet sendt til Stortinget, nevnt ovenfor.

Johan Berg er den samme nemndlederen som vedtok utfallet i Mustafa Hasan sin sak.

I brevet sendt til Stortinget fra fem av Norges toppjurister poengteres at UNE ikke rettsanvender loven i henhold til lovgivers intensjon, og at UNE ikke innretter seg etter rettskraftige dommer og dermed bryter grunnleggende rettsstatsprinsipper. 

I brevet skrev advokatene blant annet følgende:

«Etter dommer på ugyldighet i flere saker i årene 2008 – 2011 som omhandlet barn med lang oppholdstid, utviklet Stortinget/regjeringen et regelverk som i sterkere grad vektla barns tilknytning til Norge og barns sårbare posisjon. Regelverket var en innarbeidelse av rettsforpliktelsene i FNs Konvensjon for barns rettigheter. Arbeidet med «Lengeværende barn» i 2012 – 2014 resulterte i nye rettsnormer med veiledende forarbeider. I 2014 måtte Stortinget gripe inn i behandlingen av lengeværende barn, og i 2017 i sakene til enslige mindreårige asylsøkere, fordi forvaltningen uten klar hjemmel eller politiske vedtak – fortsatt ikke respekterer godt nok de føringene som Stortinget la inn i det nye regelverket (jfr. Utlendingslovens §38). Innvandringsregulerende hensyn anføres nå gjennomgående som grunnlag for å fravike den vekt Stortinget besluttet å gi barns tilknytning og sårbarhet i avveiingen, som igjen strider med FNs Barnekonvensjon.» 

I brevet, beskrives videre hvordan UNE bryter rettsstatsprinsipper, og hvordan sterke menneskelige hensyn ikke får noen reell betydning. 

«Det er et voksende problem at UNE ikke innretter seg etter rettskraftige dommer, selv saker vunnet i Høyesterett. UNE velger å ta omkamp ved å fatte nye vedtak. Domstolsprøvingen av forvaltningsvedtak er uskreven sedvanerett med Grunnlovs rang i Norge. At utlendingsforvaltningen ikke respekterer rettsavgjørelser, er et alvorlig brudd med grunnleggende rettsstatsprinsipper. Det er videre urovekkende at UNE som er ren klagenemnd, opptrer som førsteinstansorgan i saker der de har tapt i retten.»

«Mustafa-saken har fått mye oppmerksomhet og har framtvunget et sterkt tverrpolitisk og folkelig engasjement. Saken er ingen enkeltsak, men ett av flere eksempler på at innvandringsregulerende hensyn får en overdreven vekt med følgen at sterke menneskelige hensyn ikke får noen reell betydning. For advokater som arbeider på rettsområdet er dette ingen overraskelse, men en beklagelig bekreftelse på at det er behov for en gjennomgang og endring av behandlingssystemet, regelverket og respekten for internasjonale rettskilder for å sikre rettsstatens fundament og soliditet.» (Viktige bemerkninger til Representantforslag 70 S (2020-2021), utarbeidet av Advokat Arild Humlen – Humlen Advokater, Advokat Brynjulf Risnes – Matrix Advokater, Advokat Nicolai V. Skjerdal – Fend advokatfirma, Advokat Stephan L. Jervell – Advokatfirmaet Wiersholm, Advokat Andre Møkkelgjerd – Advokatfirmaet Sulland.)

Utlendingsmyndighetenes praksis strider med lovverkets intensjon og bryter rettsstatsprinsipper, UNE sin praksis må endres dersom vi vil kunne kalle oss for et humanitært samfunn.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.