Har høy yrkesdeltakelse

Forskning på psykiskhelse blant asylbarn er mangelfull.
Foto: wikimedia.com
Bosniske flyktninger takker i morgen det norske folk for den store humanitære dugnaden de møtte her i landet i 1992-1993.
0Shares

Rundt 12.000 flyktninger kom til Norge fra det krigsherjede Bosnia-Hercegovina på 1990-tallet. Halvparten var voksne, halvparten barn og unge, med krigsopplevelser preget av etnisk rensing, folkemord og systematiske ødeleggelser av kulturskatter. Noe av det Anne Holt rakk å gjøre i sin korte periode som justisminister, var å gi de bosniske flyktningene som gruppe, varig opphold i Norge.

– Jeg tror hver eneste bosnier føler takknemlighet mot Norge generelt og mot enkeltnordmenn spesielt, sier redaktør av avisen Bosnisk post, Dzevad Tasic (61) til seniorpolitikk.no.

Journalist i krig
Dzevad Tasic var direktør for nye prosjekter i avisen Oslobodjenje i Sarajevo, da krigen startet. Der hadde han begynt med sommerjobb som 20-åring og gått gradene fra å være lokalreporter til å bli politisk redaktør. I vinter-OL i Sarajevo i 1984 satt han i den olympiske komiteen som hadde ansvar for blant annet dagsavis på fire språk under lekene. Etter OL jobbet han i politikken i sju år, for deretter å bli direktør i avisen igjen. Oslobodjenje hadde et daglig opplag på 120.000 aviser og 200.000 på fredager.

– Vi hadde store planer, men i 1991 kom krigen. I to år prøvde vi så godt vi kunne å gi ut avisen hver dag. Bilen min ble truffet av snikskyttere 17 ganger. Vi var midt i krigen og mistet alt. Strømmen var borte og telefonene virket ikke, men avisen kom ut hver dag takket være agregat, hjelp fra utenlandske medier og at vi fikk smuglet inn papir. Daglig brød og det frie ord ble ekstra viktig i en slik tid, sier han til seniorpolitikk.no.

Høyere yrkesaktivitet enn andre
Statistikker viser forøvrig at bosniere i Norge er blant de best integrerte flyktningegruppene i Norge.

– Ser vi på yrkesdeltakelsen blant alle i alderen 15-74 år, er det bare fire prosentpoengs forskjell mellom de bosniske flyktningene og hele befolkningen. Bosniske kvinner har nesten like høy sysselsetteingsgrad som norske kvinner. Forskjellen er større blant de eldste, men de eldste bosniske flyktningene har høyere yrkesdeltakelse sammenlignet med alle flyktninger, sier rådgiver Bjørn Olsen i SSB til seniorpolitikk.no.

Prosentandelen sysselsatte i alderen 50-74 år var i 4. kvartal 2011 slik:

  • Hele befolkningen      59,7
  • Innvandrere i alt        53,5
  • Flyktninger i alt          42,8
  • Bosniske flyktninger   48,6